Vikarbyrådirektivet

Svar: Det er riktig som du påpeker at arbeidsmiljøloven vil fra nyttår få nye regler som følge av implementering av vikarbyrådirektivet i norsk rett. Disse reglene er tatt inn i § 14-12 i arbeidsmiljøloven og innebærer sterkere rettigheter for innleide arbeidstakere. Vikarbyrådirektivet krever at det innføres et likebehandlingsprinsipp for utleide arbeidstakere. Dette prinsippet innebærer at arbeidstakere som leies ut fra bemanningsforetak, minst skal sikres de vilkår som ville kommet til anvendelse dersom arbeidstaker hadde vært ansatt direkte av innleier for å utføre samme arbeid.

Og hva betyr så dette? Likebehandlingen skal etter loven skje mht arbeidstid, overtid, pauser og hvileperioder, ferie, fridager, lønn og utgiftsdekning. I tillegg skal innleide arbeidstakere ha den samme tilgang til felles goder og tjenester hos innleier som innleiers egne arbeidstakere, ”med mindre objektive grunner tilsier noe annet”. Det er bemanningsforetaket som skal sørge for at de utleide får den likebehandling de har krav på. Det innføres samtidig en plikt for innleier til å gi de opplysninger som er nødvendige for at bemanningsbyrået skal kunne oppfylle kravet om likebehandling, jf. arbeidsmiljøloven ny § 14-12 b første ledd. 

Hvilke konkrete vilkår den enkelte innleide har krav på vil avhenge av hva arbeidstaker ville fått ved ansettelse hos innleier. Det skal ved avgjørelsen av dette legges til grunn hva som følger av lover/forskrifter, tariffavtaler, bedriftsinterne retningslinjer og fast praksis som gjelder hos innleier. 

Kravet til likebehandling omfatter ikke innleievirksomhetens pensjonsordning. Slik Arbeidsdepartementet ser det, vil heller ikke kollektive forsikringer bli omfattet av likebehandlingsprinsippet.

Arbeidstakere utleid fra vikarbyrå skal i tillegg, som du også nevner, gis adgang til innleiers felles goder og tjenester på like vilkår som direkte ansatt hos innleier, med mindre forskjellsbehandlingen er objektivt begrunnet. Dette følger av arbeidsmiljøloven § 14-12 a andre ledd.  Det kan være noe uklart hva som omfattes av begrepet ”felles goder og tjenester”. Departementet forstår bestemmelsen slik at det i denne sammenheng er tale om tilgang til fysiske goder som bedriften tilbyr sine ansatte, som kantine, barnehage, intern transportordning, treningsrom, parkering, firmahytte. Det er således tale om tilgang til fysiske tilbud innenfor innleiers virksomhet og ikke rene økonomiske fordeler. Økonomiske fordeler som for eksempel låneordninger, utdanningsstipend, kurs, sosiale arrangementer og diverse velferdsordninger vil derfor falle utenfor. Begrepet "objektive grunner" kan forstås som et krav til saklig grunn. Relevante momenter i denne vurderingen vil være varigheten på oppdraget, om bemanningsbyrået tilbyr tilsvarende "goder og tjenester", kvalifiserte administrative byrder m.v.

Det er innleiervirksomheten som skal sørge for at den innleide får tilgang til felles goder og tjenester.

Det er også viktig å legge merke til den nye regelen om solidaransvar for innleievirksomheter for utbetaling av lønn, feriepenger og evt. annen godtgjøring etter kravet om likebehandling. Den regelen vil først tre i kraft 1. juli 2013.

Det er ubestridt at vikarbyrådirektivet bringer med seg nye forpliktelser for både arbeidsgivere (innleiere) og bemanningsforetak. Det er ikke vedtatt noen overgangsordninger slik at de nye reglene vil komme til anvendelse både for nye vikarer eller bemanningsavtaler som inngås fra nyttår, og for løpende vikar- eller bemanningsavtaler som alt er påbegynt. I tillegg vil disse reglene gjelde uavhengig av om du leier fra et norsk eller et utenlandsk foretak.  

Vårt råd for alle arbeidsgivere som jevnlig benytter innleid arbeidskraft er å snarest revurdere innhold i standard leieavtaler og sikre best mulig systemer for å gi de opplysninger som er nødvendig.

SBDL v/Iuliana Pedersen