Rett til dagpenger
[…] Det vil si kan jeg registrere meg som arbeidssøkende i sykmeldingsperioden og gå rett på dagpenger når jeg er frisk, dersom sykmeldingsperioden har oversteget de 8 ukene som jeg ikke får dagpenger?
Svar: Dagpenger er en ytelse fra folketrygden som er ment å gi delvis dekning for tapt arbeidsinntekt på grunn av arbeidsløshet. For å få rett til dagpenger må visse vilkår være oppfylt. For det første er det et vilkår at arbeidstaker har tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet, jf. ftrl § 4-3, 1.ledd, 1. pkt. Videre må arbeidstaker heller ikke ha rett på lønn fra arbeidsgiver for det aktuelle tidsrom. Mottar arbeidstaker lønn fra arbeidsgiver vil vedkommende ikke ha krav på dagpenger. Dersom du må slutte i arbeidsforholdet uten oppsigelsestid på grunn av sykdom relatert til arbeidssituasjonen kan det hende at NAV, etter en konkret vurdering, vil legge til grunn at du ikke har krav på lønn i oppsigelsestiden, slik at du kan ha krav på dagpenger på et tidligere tidspunkt enn din avtalte oppsigelsestids utløp. NAVs rundskriv støtter en slik fortolkning. Dersom du kommer til å motta sykepenger i perioden du har rett til dagpenger vil du uansett ikke ha rett til dagpenger. Dette skyldes at folketrygdloven ikke åpner for å motta begge ytelsene samtidig.
Etter folketrygdlovens § 4-9 ytes dagpenger normalt først etter at en har stått tilmeldt NAV som reell arbeidssøker i minst tre av de siste femten fortløpende hverdager (ventetid kan ikke opparbeides på lørdager og søndager). Ventetiden regnes fra den dagen du blir registrert som reell arbeidssøker. Ventetiden er ment å være en form for ”egenandel”, og skal blant annet motivere stønadssøkerne til raskt å komme ut i arbeid igjen. Alle vilkår for rett til dagpenger må være oppfylt i ventedagene. Det betyr at ventedager ikke kan opparbeides under sykdom, ferie eller dersom ordinære arbeidssøkere har arbeidet mer enn 50 % av sin vanlige ukentlige arbeidstid.
I visse tilfeller kan NAV fatte vedtak om forlenget ventetid etter folketrygdloven § 4-10. Slike vedtak innebærer en straffeliknende reaksjon ved at retten til stønad bortfaller for en periode. Man anses likevel som dagpengemottaker med tilhørende rettigheter og plikter uten at dagpenger kommer til utbetaling. Det er også viktig å merke seg at uker med avtjening av ilagt sanksjon går til forbruk av stønadsperioden. Forlenget ventetid løper fra innvilgingsdatoen for dagpenger, og ilegges på grunnlag av forhold som har skjedd forut for framsetting av krav om dagpenger. Ventetiden forlenges til åtte uker, blant annet dersom arbeidstaker har sagt opp eller sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides arbeidstakeren, jf. folketrygdloven § 4-10, 1.ledd, bokstav a-c. Det er NAV lokalt som vurderer hva som kan anses som rimelig grunn etter en konkret vurdering av de faktiske omstendighetene.
Forlenget ventetid løper etter folketrygdlovens § 4-10 femte ledd bare i perioder hvor vedkommende står tilmeldt som reell arbeidssøker og forøvrig fyller vilkårene for rett til dagpenger. Dette innebærer at sanksjonen ikke avspaseres i perioder hvor man for eksempel er sykmeldt., har ferie eller mottar individstønad under deltakelse på kurs/tiltak i regi av NAV. I slike tilfeller forskyves sanksjonen tilsvarende den perioden vedkommende ikke fyller alle vilkårene.
Dersom du kan legge fram legeerklæring eller på annen måte godtgjøre at du av helsemessige grunner ikke kan fortsette ditt nåværende ansettelsesforhold, men ellers er arbeidsfør, er det stor sannsynlighet for at du ikke vil ilegges utvidet ventetid.
Som du ser så blir det vanskelig for oss å vurdere om du vil bli ilagt forlenget ventetid eller ikke; dette vil NAV avgjøre etter en konkret vurdering av omstendighetene rundt din avslutning av arbeidsforhold. Det som er sikkert er at den normale ventetiden på 3 dager eller utvidet ventetiden på 8 uker vil ikke begynne å løpe så lenge du er sykmeldt.
SBDL v/Iuliana Pedersen
