Innsynsrett - offentlighetsloven
Svar: Grunnloven § 100 femte ledd og offentlighetsloven gir alle rett til innsyn i dokumenter og journaler i offentlige organ. Dette gjelder også saker knyttet til de offentlige ansatte. Offentlighetsloven gir hjemmel for unntak for innsyn. Det gjøres unntak for opplysninger som er taushetsbelagte. Dette gjelder bare taushetsplikt som følger av lov, eller som har hjemmel i lov, jf. offentlighetsloven § 13. En slik taushetsplikt følger av forvaltningsloven § 13, som pålegger enhver ansatt taushetsplikt om ”personlige forhold” som de blir kjent med i arbeidsforholdet. Opplysninger om en offentlig ansatts mislighold av sine arbeidsplikter eller offentlig ansattes reiseregninger er som et utgangspunkt ikke ”personlige forhold”. Journalisten har derfor i utgangspunktet rett til innsyn i dokumenter eller opplysninger i slike saker. Det gjøres unntak dersom dokumenter eller opplysninger avdekker andre forhold som er personlige, som for eksempel opplysninger om den ansattes helse eller dennes kontonummer.
Dokumenter knyttet til personalsaker/disiplinærsaker kan unntas innsyn, eller gis utsatt innsyn, i særlige tilfeller. Dersom det kreves innsyn i et dokument i en slik sak som gir et direkte misvisende bilde av saken, og innsyn derfor kan skade klare samfunnsmessige eller private interesser, kan innsyn utsettes til det foreligger endelig vedtak i saken. Dokumenter utarbeidet for intern saksforberedelse, eller innhentet utenfra for saksforberedelse er også unntatt innsyn, jf §§ 14 og 15. Melding eller tips fra private om lovbrudd kan unntas innsyn, mens dokumenter fra offentlige organ om lovbrudd, kan gis utsatt innsyn til det foreligger vedtak i saken, jf. offentlighetsloven § 24 annet ledd.
Det er forbudt å gi innsyn i opplysninger som er taushetsbelagte. For de øvrige unntaksreglene i offentlighetsloven skal det offentlige vurdere meroffentlighet, jf. ofl. § 11. Selv om det foreligger en bestemmelse om unntak fra innsyn, så kan det gis innsyn dersom det er sterkt behov for det, eller det ikke er behov for unntak. Fødselsnummer har tidligere vært offentlige tilgjengelige ved krav om innsyn, men det har ikke vært anledning til å gjøre disse kjent ved å legge det ut på internett, jf. forskrift til offentlighetsloven § 7. Etter departementets forslag til lovendring unntas personnummer fra offentlig innsyn, jf. Prop. 125 L (2010–2011), jf. offentlighetsloven § 26. Hensynet og formålet bak innsynsretten gjør seg ikke gjeldende for fødselsnummer, og det vil sjelden være aktuelt med mer-innsyn i dette. Utgangspunktet er altså at journalisten og enhver annen som ber om innsyn i saksdokumenter skal gis innsyn i saksdokumentene og reiseregningene. Dere må vurdere konkret om det er grunnlag for å nekte eller utsette innsyn i dette tilfellet.
SBDL v/Eirik Utstumo
