deprimert.jpg

Dobbeltbetaling

Publisert: 13. august 2010 kl 09.20
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.31

Svar: Adgangen for bedriften til å få pengene tilbake når det blir foretatt feil i utbetalingen av feriepenger kan tenkes på to grunnlag. 

For det første regulerer arbeidsmiljøloven (aml.) § 14–15 bedriftens adgang til å foreta trekk i lønn og feriepenger. Hovedregelen er at trekk i lønn og feriepenger ikke kan gjøres, med mindre et av vilkårene i § 14–15 (2) bokstav a til f er oppfylt. Særlig bør det legges merke til at det kan gjøres trekk i feriepenger dersom det på forhånd er fastsatt skriftlig ved avtale. Regelen innebærer at arbeidsgiver gjennom avtale kan betinge seg rett til å foreta trekk i lønn eller feriepenger ved for mye utbetalt lønn eller feriepenger. I praksis har regelen blitt tolket slik at det bare kan avtales fratrekk i konkrete tilfeller, derimot gir bestemmelsen ikke adgang til å innta en generell klausul om fratrekk.

For det andre kan bedriften ha en viss adgang til å få pengene tilbake etter ulovfestet rett. Læren om condictio indebiti dreier seg om at et utbetalt beløp kan kreves tilbakebetalt dersom det ikke foreligger en opprinnelig betalingsplikt. Rettspraksis har slått fast at læren ikke gir noen alminnelig rett til å kreve et beløp tilbakebetalt. Derimot kan det bli aktuelt etter en nærmere vurdering av det konkrete tilfellet.

Utgangspunktet for vurderingen bør tas i at det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å foreta utbetalinger til sine ansatte. Det er derfor nærliggende at arbeidsgiveren blir ansvarlig også for konsekvensene av at det foretas feil i utbetalingene. Dette trekker i retning av at bedriften ikke har krav på å få feriepengene tilbakebetalt. Dersom det har gått lang tid siden utbetalings- tidspunktet, vil det dessuten være et moment at arbeidstakeren har hatt tid til å innrette seg etter utbetalingen. Da vil et tilbakebetalingskrav kunne fremstå som mer urimelig.

Et moment som derimot kan tale for at bedriften kan ha et tilbakebetalingskrav, er hvis den ansatte ikke har vært i god tro på tidspunktet for utbetalingen av feirepengene. Dersom den ansatte ser at det utbetalte beløp er feil, men unnlater å melde fra om dette, kan det tale for et tilbakebetalingskrav for bedriften. Hvor vidt dette er et relevant moment vil kunne bero på beløpets størrelse. Et lite beløp vil ofte være vanskelig å legge merke til enn et høyt beløp.

Advokatene Jon F. Claudi, Kari Andersen, Eirik Utstumo og Terje Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett. Tjenesten er gratis. Send mail med ditt spørsmål!

Saken fortsetter under annonsen