Lærer skolebarn og næringslivsledere å lage målkart

Han vokste opp i en reisende sigøynerfamilie i Storbritannia. Han hadde dysleksi, og på grunn av all reisingen var han mye borte fra skolen. Som 13-åring sluttet han på skolen. Uten å ha noe vitnemål. Uten å kunne lese og skrive skikkelig.

Brian Mayne sitter på et hotell i Oslo og forteller rolig om hvordan han slo seg opp som diskotekeier på åttitallet. De første årene var innbringende, men etter noen år førte økonomisk lavkonjunktur, store endringer i diskotekbransjen og noen dårlige beslutninger fra Mayne selv, til at bedriften gikk konkurs. Han var 29 år gammel og hadde mistet det meste. Han hadde mistet bedriften. Han måtte selge huset. Ekteskapet gikk i stykker. Han hadde ingen jobb, og heller ingen formelle kvalifikasjoner å falle tilbake på.

Store selskaper og skoler

Han forteller at han ble selger fordi dette var noe han kunne klare selv om han ikke kunne lese og skrive ordentlig. Han var skeptisk da salgsteamet ble sendt på selvutviklingskurs, men han dro dit, og på kurset fikk han øynene opp for positiv tenkning. Det var da også dette kurset som var det første steget på veien fram mot det Mayne driver med i dag. Målkart.

Det hører med til historien at han selv lærte seg å lese og skrive ordentlig, og erfaringene med den prosessen ble en medvirkende årsak til at han nå jobber med målprosesser og målkart som inneholder både ord og bilder. Blant skolebarn og voksne og blant privatpersoner og næringslivsledere.

I Storbritannia har Mayne og kollegene fått støtte av myndighetene og kjører opplegget for en halv million skolebarn.

– De lærer seg å se sammenhenger mellom handlinger, mål og måloppnåelse, og det viser seg at eksamensresultatene blir bedre ved de skolene som har tatt i bruk målkart, forteller Brian Mayne. Og barna tegner kart i flere runder – for neste måned, for de neste seks ukene og for lengre perioder.

I tillegg til å jobbe med barn, jobber Mayne og kollegene med personlig utvikling og bedrifter. I næringslivet har Microsoft og British Telecom sendt henholdsvis 1200 og 2000 selgere på kurs. Et annet selskap som bruker konseptet, er Avanta, som leverer kontorløsninger. Ett av deres kart ser du på bildet. De har tegnet pokaler og stiger til å klatre i. Mennesker og blå himmel. Penger og håndtrykk.

Positiv tenkning

– En av de tingene som ble sagt på det selvutviklingskurset jeg måtte gå på, var at hvis du tenker at du kan, vil du finne en vei. Hvis du tenker at du ikke kan, vil du heller ikke finne noen løsning, sier Brian Mayne.

Han vet at dette ikke er nytt. Det finnes haugevis av bøker om å tenke positivt. Kvaliteten er svært varierende.

– Kritikken mot mange av tenk positivt-konseptene er at det blir for lettvint. Man overser at livet og tilværelsen også har sine negative sider?

– Vi lærer ikke bort at man bare skal tenke positivt. Du kan ikke ignorere det som er negativt. Målprosesser starter gjerne med noe som er negativt, og man må kjenne til farer og problemer. Du må ha balanse i ting, men den positive tenkningen hjelper deg med å finne løsninger. Hvis de negative tankene blir dominerende, påvirker det både holdninger til å løse problemer og evnen til innovasjon, sier Mayne, som viser til at det skjer noe i hodet når du tenker positivt.

Kortversjonen av resonnementet hans er at positive tanker åpner opp for nye koblinger og ideer, mens negative tanker bidrar til at perspektivene snevres inn. Du ser ikke lenger løsninger.

Underbevissthet på autopilot

Han snakker om samspill mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Mellom kreativitet og logikk. Et kart med bilder. Et kart med ord. Det hele minner om mind-mapping, eller tankekart om du vil. En teknikk som var populær på åtti- og nittitallet.

– De fleste bruker bare ord i målsettingsprosesser. Gjennom bilder påvirker du også underbevisstheten, sier Mayne.

Han viser til at underbevisstheten har en tendens til å gå på autopilot og at den mest dominerende tanken vinner. Mange har opplevd å kjøre til et sted de jobbet eller bodde før, fordi de ikke var bevisst hvor de kjørte. Underbevisstheten kobler da inn, og den velger det som sitter sterkest i. Underbevisstheten skal ifølge Mayne også ha vanskelig for forstå inn det abstrakte og negative. Sier du ikke tenk på en rød bil, blir det vanskelig å tenke på noe annet enn en rød bil.

Hvis man skal følge Maynes tankerekke, må mål være noe som er sterkt, positivt og konkret. Han oppfordrer derfor folk til å bruke nåtid når de setter mål. Å tenke framtid gjør målet for abstrakt. Her handler det om at jeg når målet og at jeg vinner denne prisen. Også når det snakkes fremtid.

Et annet grep er gjentagelse. Skriver du ned og tegner målet, og ser på dette hver dag, får du ikke anledning til å glemme det. Gjentagelse bidrar til forankring. At du tror på dette.

Synlig i hverdagen

Hvordan du går fram for å lage målkart med ord og bilder, ser du ovenfor. Du starter med et mål sentralt på arket. Deretter legger du inn motivasjon, delmål, tidslinje, handlinger og hjelpere.

Brian Mayne forteller at han bruker verktøyet i ledergrupper, hvorpå hver de enkelte lederne kjører en lignende prosess i sine egne avdelinger, og kanskje også for seg selv personlig. Noen bedrifter henger kartet opp i resepsjonen til påminnelse for alle og enhver. Mange bruker det som skjermsparer. Begge deler er en måte å dele målet på i offentligheten.

– Utfordringen når du jobber med grupper, er at alle må være enige og det kan være vanskelig å bli enig om de riktige ordene. De skal være positive, i nåtid og vi anbefaler også at de bruker så få ord som mulig.

– Hvordan bruker bedriftene dette i hverdagen?

– Det varierer. I British Telecom skulle alle medarbeiderne som deltok sende målkartene sine til lederen sin. De delte målet sitt, og kartet ble også brukt i medarbeidersamtaler senere, forteller Mayne, som legger til at kartet ikke er ment å være statisk. I mappen hvor han har sine egne, håndtegnede, fargerike målkart er det skrevet flere stikkord for hånd til høyre på ett av bildekartene. Han har fått noen nye ideer om hva han skal gjøre for å nå målene sine.