Nytt år, nye muligheter og ny økonomi?

Man har snakket om «den nye økonomien» lenge. Nå er det visst alvor. Kunnskapsbedrifter står allerede for over halvparten av total tjenesteeksport, og har styrket sin posisjon de siste to årene. I tillegg er optimismen i kunnskapsnæringen langt større enn i øvrig næringsliv – bransjen regner med større vekst og flere ansettelser, viser en ny rapport fra Abelia som ble lagt frem like før nyttår. 

– At kunnskapsvirksomhetene utgjør så stor del av verdiskapingen, sysselsettingen og nyetableringene i norsk økonomi er hittil ukjent, sier Rune Foshaug fra Abelia. 

Det er første gang det er utviklet et eget konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen (se tekstboks). 

– Mangelen på en samlet fremstilling av konjunkturtall for kunnskapsnæringene har tidligere gjort at analysene av norsk økonomi har haltet. Prognoser for norsk økonomi har i stor grad basert seg på konjunkturtall hentet fra tradisjonelle næringer. Dette gir et skjevt totalbilde av norsk økonomi, mener Foshaug.  

Den gode gamle nye økonomien

At økonomien skifter fra industri til kunnskap har konsekvenser. Men hva vil det egentlig innebære at verdiskapingen skjer innenfor kunnskapsindustrien? 

– Massene har praktisk talt gitt opp økonomer, skriver Kevin Kelly, grunnlegger av teknologimagasinet Wired, i en artikkel om Paul Romer og «ideenes økonomi». 

Romer er kanskje mest kjent som opphavsmannen til uttrykket: «En krise er en skrekkelig ting å kaste bort.» Men Romers viktigste bidrag til økonomisk teori er ikke en fengende replikk, men et banebrytende arbeid om økonomisk vekst – der ideer, kunnskap og teknologi er det som får verden til å gå rundt. 

Ideenes økonomi skiller seg fra tradisjonell industriell økonomi på flere måter, men de to mest påfallende er at ideer på ingen måte er en knapp ressurs, og at ideer bryter den økonomiske «loven» om fallende nytte. Økonomisk vekst skjer ved at folk tar i bruk ressurser og arrangerer dem på en ny måte som er mer verdifull, mener Romer. Teknologi er viktig for å spre kunnskap og dele ideer. Fordi kunnskap og ideer spres fort og lett kan reproduseres uten å falle i verdi, har veksten i utgangspunktet ingen begrensning i klassisk økonomisk forstand. Punktet der det ikke lønner seg å ha gode ideer kommer rett og slett ikke til å komme. 

– Teoriene vi snakket om for ti år siden har endelig kommet til realøkonomien, mener Foshaug. 

For selv om massene har gitt opp økonomer, har de omfavnet teknologen de siste årene. E-handel og nettsamfunn har eksplodert. Sånn sett er forutsetningene for det Kelly og Romer snakket om på plass i langt større grad. 

Amazon selger flere e-bøker enn papirbøker, og i mai 2010 skjedde «det utenkelige», ifølge magasinet Fast Company: Apple ble det største selskapet i det amerikanske teknologimarkedet. Ikke så mye på grunn av maskinene de selger, men på grunn av det digitale innholdet, som applikasjoner og software. Bare Exxon er større enn Apple i USA nå. 

Professor Arne Krokan ved NTNU har jobbet med den nye økonomien i femten år, og ga i fjor ut boken «Digital økonomi». 

– Dette er stort, og utviklingen har pågått lenge. Samtidig virker det som om det ikke har gått opp for alle. Innimellom står man jo og føler at man sier jorda er flat, og det er litt underlig at dette feltet ofte behandles som en slags kuriositet, selv om skjer så mye. Noen bedrifter oppdager at ledelsen ikke har kompetanse på dette, og da sender de en på kurs – gjerne ledergruppens yngste, siden man anser at dette er mest for yngre folk, sier Krokan. – Det er neppe nok. Denne økonomien krever et helt nytt tenkesett, og er fundert på en helt annen logikk enn industriell produksjonsform. 

Gratisøkonomi

– Vi er inne i en læringsepoke. Det som skjer krever ganske radikale, og dyptgripende endringer for å følge med i utviklingen. Det vi kan være sikre på er at utviklingen vil skje. Og at noen vil lykkes, sier Krokan.

– Næringspolitikken må foreta en kursendring, bort fra en tradisjonell industrilogikk. Vi må tåle at noen bedrifter og næringer legges ned så lenge de nye som vokser frem baseres på kunnskap som den sentrale innsatsfaktoren, sier Rune Foshaug i Abelia.

Men som en humorblogger uttrykker det: «Det er en løs tråd i den nye økonomien, og begynner du å nøste i den rakner alt». Det han snakker om, er selvfølgelig at ingen vil betale. 

– Jeg bruker begrepet gratisøkonomien, sier Foshaug. – Mye av det som skjer dreier seg om at innhold blir gratis. Brukerne vil ikke betale for innhold. Det må finansieres på en annen måte. Dette krever nye forretningsmodeller. 

Men hva slags forretningsmodeller? Hvordan og hvem skal tjene penger på den digitale revolusjonen? 

– Det er mye prat om dette. Mye famling, prøving og feiling, Og sånn må det nok være. Det er vanskelig å spå, sier Foshaug.

– Jeg tror det viktigste, og vanskeligste, vil være å slippe kontrollen, åpne opp og tørre å feile. Vi ser jo at mange prøver, men også at mange beskytter de gamle måtene å tjene penger på, på bekostning av de nye mulighetene. Det er en kulturforskjell, og en annen tankegang som vil være vanskelig for mange. Det er litt kaotisk nå. Det vi står oppe i er kanskje den største transformasjonen av økonomien, noensinne. Det nærmeste vi har sett var den industrielle revolusjonen, og dette vil bli større, spår Rune Foshaug.