Gjennombrudd peker mot ny grønn revolusjon for landbruket
Gjennombruddet kommer som bestilt. Med en voksende befolkning, er et gjentakende spørsmål om vi vil være i stand til livnære oss.
Så langt har verdens befolkning (i land uten krig) klart seg ved hjelp av innovasjon og forskning som har gjort at vi alltid har klart å øke matproduksjonen.
I 1970 fikk Norman Borlaug Nobels fredspris for sitt arbeide som biolog og sitt bidrag til det som har blitt hetende «den grønne revolusjonen».
Borlaugs forskning førte til at land som tidligere ikke hadde kunnet dyrke hvete, nå kunne dyrke en mer hardfør variant, og det åpnet for en kraftig økning i matproduksjonen i blant annet Mexico, India og Pakistan.
Men kravene til et stadig mer effektivt landbruker fortsatt høye dersom vi skal brødfø over 10 til 15 milliarder mennesker.
Ifølge Financial Times, som har omtalt forskningen publisert i Science, øker planteveksten med rundt to prosent hvert år, men det er ikke nok til å holde tritt med befolkningsveksten.
Forskerne tror selv gjennombruddet kan lede til en ny grønn revolusjon ved å gjøre fotosyntesen, den kjemiske prosessen hvor planter bruker energi fra sollys til å omdanne karbondioksid til organiske forbindelser, mer effektiv.
En kjent side ved fotosyntesen er at den innebærer en nedbrytningsprosess som bruker mer energi enn strengt tatt nødvendig gjennom såkalt fotorespirasjon.
Teamet fra Universitetet i Illinois klarte å redusere dette slik at det ble mer energi igjen til å styrke planteveksten.
– Vi kan brødfø opp til 200 millioner ekstra mennesker med kaloriene som tapes til fotorespirasjon, sier professor Donald Ord ved universitetet i Illinois til FT.
I første omgang har man bare testet teknikken på tobakkplanter, men nå starter arbeidet med å undersøke potetplanten som er nært beslektet. Senere står ris, soya og forskjellige kornvarianter for tur.