Atle Sivertsen, direktør i Finance Innovation.
Camilla Skjær Brugrand.
Nå blir det enklere å gi samtykke – og å trekke det tilbake
Finansklyngen i Bergen, Finance Innovation har som misjon og gjøre fintech enkelt og tilgjengelig. De ønsker også å eksportere løsninger som lykkes i Norge til resten av verden.
Et av initiativene som har blomstret fra klyngen er det de har valgt å kalle en «regulatorisk sandkasse». Klyngen har satt sammen en samarbeidsgruppe som skal finne ut hvordan de finner innovative løsning, men fremdeles holde seg på det tørre.
Løsningene må være i samsvar med GDPR (personverndirektivet) og PSD2 (betalingstjenestedirektivet) som innføres henholdsvis til sommeren og til neste år.
Akkurat nå hjelper advokater klyngen med å reformulere samtykkeerklæringer slik at de er i henhold til GDPR.
– Vi har ikke fasiten og svarene, men det blir mye lettere når vi kan samarbeide, sier direktør i klyngen, Atle Sivertsen.
Han snakket om hvordan finansbransjen må være i kontinuerlig bevegelse for å skape resultater under et seminar arrangert av Nettverk for Økonomi og virksomhetsstyring i Econa forrige uke.
Ledere kan ikke nok
En av verdiene i finansklyngen er at de over 50 selskapene har åpne diskusjoner hvor de deler erfaringer. På den ene siden har befinner de tradisjonelle institusjonene som bank og forsikring seg, akademi er inkludert, konsulentbedrifter, investorer og teknologibedrifter.
Kan norske ledere nok opp disse direktivene?
– Nei, det tror jeg ingen kan. Verken det offentlige eller ledere kan nok om det, svarer Sivertsen.
- LES OGSÅ: Vi vet null og niks om GDPR
– Tror du mange bedrifter kommer til å gå på en smell med de nye reglene?
– På kort sikt, ja, hvis man tenker 25. mai når det nye direktivet trer i kraft, men på lengre sikt, egentlig ikke. Men hvor lang denne overgangsperioden blir, det er usikkert. Det er også ikke avklart akkurat hva som står i samsvar med GDPR, sier direktøren.
Jeg tror det vil bli enklere for forbrukerne og litt vanskeligere for bedrifter og advokate
De samtykkeerklæringene vi har signert frem til nå er vanligvis flere meter lange og ingen leser dem. Vi klikker bare på «jeg samtykker»-boksen uten å egentlig vite hva vi gir bedriften tillatelse til.
Nå er det et krav til at alle skal kunne forstå dem, man skal ikke måtte bruke en advokat for å forstå, det skal komme grundigere frem hva du faktisk gir samtykke til og du skal ha muligheten til å ta samtykket tilbake.
– Egentlig skal det bli enklere, men jeg tror det vil bli enklere for forbrukerne og litt vanskeligere for bedrifter og advokater, sier Sivertsen.
Bryter monopolet
Klyngedirektøren forteller at det kommende betalingstjenestedirektivet (PSD2) som blir innført i Europa til neste, er et av de mest interessante områdene innen fintech om dagen.
Men hva betyr det egentlig for vanlige folk?
Tidligere har bankene hatt monopol på å eie kundeflatene, EU vil derimot at bankene skal åpne opp systemene sine. Det gjør at oppstartsbedrifter kan lage kundeopplevelser, apper og konkurrere med bankene om å lage de beste løsningene for forbrukerne.
- LES OGSÅ: Digitaliser eller dø
Dette betyr at oppstartsbedrifter og folk flest med en god ide kan bruke bankenes, frem til nå vell bevarte hemmeligheter, til å skape nye, og kanskje bedre og mer brukervennlige tjenester for brukere.
Men hvor finner vanlige folk investorer til å kaste penger på disse briljante ideene?
– Vi har nok penger og investorer i Norge. Men folk investerer heller i hytta på Geilo. Ting de kjenner til. Det vi mangler i Norge er kompetente investorer som tør og vil investere i fintech-selskaper. De fleste investorer kjenner ikke begreper som GDPR eller PSD2. Derfor jobber klyngen nå med å trene opp investorer, sier Sivertsen.
Enkelt, men nyttig
For klyngedirektøren handler innovasjon om å forbedre det eksisterende. For eksempel når man fikk bankkort hvor man i stedet for å slå inn kode, bare kunne berøre kortet på kortleseren. Det var det innovasjon.
– Det er ikke grensesprengende, men det er en forbedring av det eksisterende, sier Sivertsen.
Bankene er bekymret for at de mister kontakten med brukerne når de mister kundegrensesnittet
Han tror garantert Vipps i løpet av året kommer til å gå inn i butikkene og gjøre det enklere å betale direkte med Vipps, noe som i dag er mulig i noen butikker i Norge.
- LES OGSÅ: Krøll på linja
I Helsinki har de allerede innført Apple Pay hvor man kan betale med klokken. Verdikjeden er den samme, men noen av aktørene er byttet ut.
– Bankene er bekymret for at de mister kontakten med brukerne når de mister kundegrensesnittet. Hvis jeg betaler med Vipps eller Apple, blir banken bare en overleverandør. For forbrukerne er det bare en bedre kundeopplevelse, men for bankene betyr det noe mer, legger Sivertsen til.
Fjerner alle mellomledd
Amazon Go gjør nå eksperimenter hvor de åpner butikker hvor man går inn, butikken fanger opp hvem du er, du plukker varer fra hyllene som registreres av sensorbasert teknologi, så går du ut av butikken og beløpet blir automatisk trukket fra din Amazon konto.
De forbedrer utbetalingsøyeblikket og kasseprosessen blir borte. Slik sett er den verdikjeden brutt. Da er plutselig Vipps også borte.
– Vi trenger kanskje ikke det som er mest innovativt innen fintech i Norge, for det skjer så store endringer i resten av verden, at det ikke er sikkert om det vi gjør er nok. Det er likevel ingen grunn til at vi i Norge ikke skal eksperimentere. Det mener jeg at vi bør, sier Sivertsen.
Han mener Norge må fortsette med hverdagsinnovasjoner, samtidig som vi må få til mer nyskapende innovasjon. Medlemmene i klyngen prøver å gjøre en del eksperimenter og skape nye opplevelser for kundene på samme måte som oppstartsbedriftene gjør.
De prøver å kombinere fleksibilitet og innovasjonsdelen som startups har. Mange gjør dette ved at de knytter til seg små aktører og skaper økosystemer rundt seg.
Fornye forretningsmodellene
Det er viktig å drive innovasjon på tjenester og løsninger, men Sivertsen påpeker at vi ofte glemmer av og til å drive innovasjon på forretningsmodeller.
Telefonene våre får jevnlige oppgraderinger, og det samme trenger vi
– De fleste bedrifter jeg snakker med sier at forretningsmodellen deres er fastlåst. Etter min mening burde forretningsmodellen endres og fornyes kontinuerlig. Altfor mange tenker at forretningsmodellen deres vil bestå.
Man trenger ikke nødvendig å kunne maskinlæring for å kunne bidra med noe i det digitale skiftet, det kan siviløkonomene gjøre også, mener Sivertsen.
– Telefonene våre får jevnlige oppgraderinger, og det samme trenger vi. Jeg kjenner på det selv. Siviløkonomer har absolutt livets rett fremover, men det er mulig vi må oppgraderes, sier klyngedirektøren som selv er utdannet siviløkonom med fordypning i forretningsmessig utnyttelse av IKT.
