Jan Grønbech, administrerende direktør i Google Norge under konferansen «Hva gjør du når robotene inntar kontoret ditt?».
Camilla Skjær Brugrand.
Roboter vil kunne varsle om ditt fremtidige sykefravær - og stoppe det
Hva gjør du når robotene inntar kontoret ditt? Eller i dette tilfellet soverommet ditt?
Administrerende direktør i Google Norge, Jan Grønbech, fortale om de drastiske endringene i teknologiutviklingen som vil forandre alt fra verdensøkonomien til folks hverdag under Econa og Tekna sin teknologikonferanse onsdag.
Et av de mest spennende områdene der kunstig intelligens vil spille en stor rolle er helse og medisin.
– Jeg er helt sikker på at store, viktige gåter som kreft, ALS og Parkinson ikke kommer til å bli løst i medisinske forskningsforum, men av kunstig intelligens, sier Grønbech.
Han forklarer at vi er så vidt kommet i gang med teknologiske nyvinninger som maskinlære og kunstig intelligens.
– Hvis kunstig intelligens hadde vært en mobiltelefon, hadde den fremdeles veid 10 kilo. Der er vi i dag. Men dette kommer til å gå mye fortere enn det gikk med mobilen, sier han.
Slipper sykefravær
Google Norge-sjefen spår at i fremtiden vil folk bare ta en skikk på skjermen ved sengen om morgenen som sier at alt er som det skal være.
Men plutselig en dag står det et lite rødt kryss på skjermen og en beskjed om at du har litt høyere kroppstemperatur, litt høyere puls enn normalt og du at har snudd deg rundt som en gærning hele natten.
Frykt ikke, 19 millioner andre europeere har nøyaktig samme symptom. Maskinen forteller deg deretter at det er 99 prosent sannsynlig at du vil få influensa neste tirsdag.
– Tenk dere den effekten det vil ha for økonomien. Da kan du gå å få en influensasprøyte, så slipper du sykefraværet. Forsikringsbransjen kommer til å fordufte. Ingen ulykker, ingen forsikringsbransje, sier Grønbech.
- Les også: Roboter kan gi ansatte «evig liv»
Den andre tingen er piller som man svelger og som deretter suser rundt i blodsystemet ditt og diagnostiserer og overvåker deg hele tiden.
– På denne måten kan man få beskjed om fem år før man får vondt at du må gå og sjekke deg før man får vondt, forklarer Grønbech.
Bortkastet tid
Verdens fem største bedrifter, Google, Microsoft, Facebook, Amazon og Apple, har alle pekt på en stor utfordring som preger dagens samfunn: den teknologiske utviklingen skjer raskere enn den tiden styringsmaktene i landet bruker på å bestemme seg for om noe er lovlig eller ikke.
– Ved neste stortingsvalg, altså om fire år, kan det være at stridsspørsmålet går på at rundt halvparten av alle nystartede bedrifter er per definisjon forbudt, sier Grønbech.
I dag sitter eksempelvis Stortinget og tygger på om Uber skal være lov eller ikke.
- Les også: Stortinget stenger døren for Uber
– Jeg kan garantere en ting, før Stortinget er ferdig å behandle den saken, kommer alle Uber-bilene til å være selvkjørende og ta trengs ikke løyver. Da vil all den tiden være bortkastet. Det er ikke Stortingets skyld, men det er hele systemet vårt som ikke er laget til å tenke eksponentielt – som utviklingen nå er, understreker Grønbech.
Han påpeker at mennesker er laget for å tenke lineært, men den teknologiske utviklingen har vært eksponentiell i alle år.
– I dag trenger man ikke en gang å kjøpe og lage servere fordi nettskyen eksisterer og den er gratis. Nå er det ikke lenger noe hinder for å starte opp ting. Det er ikke noe hinder for innovasjon eller suksess. Penger er ikke lenger et spørsmål og det er en av grunnene til at utviklingen går eksponentielt, sier han.
Jobbene som forsvinner
Undervisere på Singularity University i USA har spådd at om ti år vil 200 av verdens 500 største bedrifter være borte. Norge har to selskaper på den lista, stort sett på grunn av oljen.
The Economist skriver at alle jobber som er meningsløse, repetitive, farlige eller kjedelige vil bli automatisert.
Det er en 94 prosent sjanse for at alle regnskapsførere og revisorer kommer til å være automatisert innen 20 år. Alle som jobber innenfor transport vil bli automatisert. Meglere vil bli automatisert.
– Dette er den veien verden og forbrukerne ønsker at verden skal gå, sier Grønbech.
Noen land har allerede begynt å leke med tanken om borgerlønn. Nederland, Finland, Canada og noen stater i USA vurderer det for å hjelpe noen i spesielt utsatte bransjer over denne digitale humpen.
Vil ikke ta førerkort
De fem største bilselskapene i verden har sagt at de ikke vil produsere en eneste forbrenningsmotor i 2025. Selvkjørende biler er fremtiden, ifølge Google Norge-sjefen.
– Innen 2035 vil det sannsynligvis ikke være en eneste bensindreven bil igjen, vertfall i den vestlige verden, kanskje på Cuba. Da vil oljeprisen være på 5 dollar. Da har ikke Norge noen oljebransje lenger. Den har sikkert forsvunnet lenge før det uansett, sier Grønbech.
Google-sjefen spår også at den siste generasjon som kommer til å ta lappen er de som er født i 2005. Man ser allerede på dagens ungdom at interessen for å ta førerkort er ganske dalende.
– Jeg ser for meg at vi kjører fra Oslo mot Hemsedal om 30 år og forteller barnebarna at for 40 år siden kjørte bestefar opp denne veien selv i 100 kilometer i timen. Så kom det gærninger nedover bakken i samme fart og at vi bommet bare med en meter fra hverandre, forteller Grønbech og fortsetter:
– Dette var lov den gang. Hvert eneste år døde et par hundre mennesker i slike typer trafikkulykker. Det er helt absurd egentlig. Vi kommer til å se tilbake på dette som like teit som det å røyke sigaretter innendørs, sier han.
Lære av Napoleon
Det Google Norge-sjefen gleder seg mest til, er utviklingen og bruken av hologramteknologi.
– Under valgkampen i Frankrike så sto Arbeiderpartiets kandidat på syv scener samtidig. En scene live og seks andre var hologramversjoner av han. I fremtiden vil historielærer stå ved siden av Napoleon. Det vil gjære undervisningen utrolig mye morsommere. Dette er rett rundt hjørnet, sier han entusiastisk.
En global utfordring som Google håper å løse i løpet av de neste par årene er verdensbefolkningens tilgang på internett.
- Les også: – Roboter er fremtidens hodejegere
Tallet på antall internettbrukere i verden har vært det samme i fem år – rundt tre milliarder. Det finnes syv milliarder mobiltelefoner som alle kan kobles på nett, men de har ikke noe nett å koble seg på.
– Det eneste man oppnår med dette er å holde folk i den ytterste fattigdom så lenge som overhodet mulig og øke den store forskjellen mellom fattig og rik i verden, sier Grønbech.
- Les også: Kan roboter betale skatt?
Google er nå i full gang med å sende opp tusenvis av hydrogenballonger opp i stratosfæren. Målet er å teppelegge fra -10 til +10 breddegrader.
– Det er der alle de fattigste menneskene bor å sørge for at alle har et nett å koble seg på. På denne måten vil vi forhåpentligvis ha 6 milliarder internettbrukere i løpet av et par år, sier han.
