FORKLARER: Joakim Hauge forklarer, Kronprins Haakon og Kong Abdullah av Jordan lytter under åpningen av Sahara Forest Project i Jordan den 7.september. Jordans statsminister Hani Al-Mulqi står bak Kongen.
Sahara Forest Project.
Nordmann dyrker grønnsaker i ørkenen
Man får gjerne oppmerksomhet når man dyrker grønnsaker i Sahara.
Den vanvittige ideen startet for noen år siden med en visjon om å redde verden – praktisk talt.
Og nå er Hauge på god vei – den offisielle åpningen av prosjektet i Jordan ble høytidelig gjennomnført den 7.september. Både Kronprins Håkon, Kong Abdullah II av Jordan og hans statsminister ble transportert i sorte kortesjer, inn i den ekstraordinære grønne plantasjen i ørkenen.
– I starten da vi presenterte prosjektet under FNs klimaoppmøte i København, fikk vi høre at dette var fantastisk, men for godt til å være sant. Med politisk støtte og oppmerksomhet i internasjonale medier har det gått i riktig retning, forklarer Hauge.
Forørkning øker omfang
Anlegget i Jordan har saltvanns-nedkjølte drivhus, som produserer ferskvann ved å spalte saltet fra vann, og vanning av vekster foregår med presisjon. Anlegget driftes med solkraft. Utenfor drivhusene er det plantet små grønne trær som reduserer ørkenstøvet.
– Forørkningen i verden går 30 fortere enn tidligere i menneskets historie. I 2050 vil kloden ha 9,3 milliarder mennesker og vi må produsere mye mer mat, vann og energi.
Joakim Hauge vet bedre enn mange andre at det haster, men også at det finnes løsninger.
– Det handler mye om å «bryte ned siloer» sette sammen mennesker fra forskjellige fagfelter og finne hva som er viktigst. Landene vi kommer til har opplevd mye vanskelig og vi må skape tillitt. Hvis vi kun hadde søkt profitt, ville vi gitt opp. Men utfordringene har gitt oss større grunn til å bli der. Jordan har tatt i mot én million flyktninger fra Syria og Palestina som også har ressursmangler. Jordan er verden fjerde fattigste land på vannressurser og har en befolkning som er litt større enn Norges.
GRØNNSAKER I ØRKENEN: Anlegget i Jordan har saltvanns-nedkjølte drivhus, som produserer ferskvann ved å spalte saltet fra vann. (Foto: Sahara Forest Project)
Framtidens løsning
The Sahara Forest Project er et ambisiøst prosjekt som produserer mat, solenergi og ferskvann samtidig. Det handler om å bruke det vi har for mye av – ørken, Co2 og sol – og skape det kloden mangler nå og i framtiden; ferskvann, mat og energi. Joakim Hauge er utdannet biolog, og har erfaring med biodrivstoff fra EU, hvor han identifiserte innovative miljøløsninger. Kunnskap settes nå ut i praksis med medarbeidere fra forskjellige land.
– Pilotanlegget ble først laget i Qatar og presentert på klimakonferansen i hovedstaden Doha. Med opptil femti varmegrader på dagtid ble deler av prosjektet konstruert om natten. Vi fikk til slutt en fantastisk avling med 19 forskjellige grønnsaker. Vi møtte flere land i pilotfasen og har nå støtte fra EU, USAID og Klima- og miljødepartementet, samt at private aktører som Sundt AS og Grieg Foundation er med oss. Og vi har flere aksjonærer.
I starten da vi presenterte prosjektet under FNs klimaoppmøte i København, fikk vi høre at dette var fantastisk, men for godt til å være sant
Joakim Hauge kommer selv fra en familie med naturverninteresser, og er bror til Bellonas grunnlegger Fredric Hauge, som sitter i styret for Sahara-prosjektet. Bellona er en av grunnleggerne i prosjektet.
–Dette er ikke noe bistandsprosjekt, det skal bli lønnsomme anlegg. Folk må betale for mat og energi. Men dette produserer livsviktig mat, og dette må spre seg. Det vil gi gode miljømuligheter, sosial utvikling og slik bli interessant for investorene.
Kan skaleres og tilpasses etter lokale behov
– Vi re-vegeterer ørkenen med gjødselvann fra drivhusene, bruker karbon fra atmosfæren og binder det på bakken, solpaneler skaper strøm til anleggene og overskuddet kan brukes lokalt. Avfallet fra en industri snus til inputfaktor til en ny industri.
Det er et poeng å bruke så lite vann som mulig på grunn av kostnadene og saltet skilles fra vann med en avsaltningsteknologi og solkraft. Vann i ørkenluften bindes til store papplater og temperaturen senkes med 10 til 15 grader, plantene får alt sollyset men slipper den ekstreme varmen.
Det bygges med vanlige solcellepaneler og solteknologi. Joakim Hauge vil gjerne poengtere at dette ikke er ny teknologi, mange har sagt og tenkt dette før. Men forskjellen ligger i valget mellom å «keep talking or start acting». Det er de gode resultatene som gjør Sahara Forest Project spennende for framtiden.
GRÜNDER: Joakim Hauge kommer selv fra en familie med naturverninteresser, og er bror til Bellonas grunnlegger Fredric Hauge, som sitter i styret for Sahara-prosjektet. Bellona er en av grunnleggerne i prosjektet. (Foto: Guro Wiggen)
– Hva er drømmen din?
Hauge svarer tydelig, uten tenketid eller forbehold.
– Å få rullet ut teknologien, skape flere og større anlegg som gir fornøyde investorer og bidrar til å løse viktige utfordringer innen miljø, vann, mat og energi.
Prosjektet i Jordan har to drivhus og et totalt areal på 1350 kvadratmeter, produserer 130.000 kg grønnsaker per år, 10.000 liter ferskvann per dag, solkraft fra solpaneler, saltponds til salt produksjon og 3200 kvadratmeter til utendørs beplantning.
