– For mange teknologer i teknologibransjen

– Vi trenger samfunnsvitere og humanister inn i tekno-logibransjen dersom vi skal skape innovasjon og nye løsninger.

Anna Kirah er designantropolog og har jobbet innen teknologibransjen i 25 år, blant annet i Boeing og Microsoft. I Norge har hun imidlertid slitt med i det hele tatt å bli innkalt til intervju.

• Les også: –Ja takk begge deler

– I Norge må man ha de riktige faglige, kvalifikasjonene. Spesielt i offentlig sektor. Det handler ikke om man kan eller vil eller er motivert til å gjennomføre arbeidsoppgavene. Norge ligger milevis bak når det gjelder ledelse av teknologibedrifter. Ser man på USA finnes det teknologiledere som er både antropologer og historikere. Det finnes en vilje til å lytte til gode ideer og en nysgjerrighet man mangler her i landet, sier hun .

– Men i Norge er det bare 5 millioner mennesker. Da går det an å skifte kurs, legger hun til.

Teknologi for folket

Lidenskapen hennes stammer fra en dyptgående mening om hva teknologien bør brukes til, kombinert med en teknologiutvikling som bare går raskere og raskere. Hun er klar i sin sak.

Den eksponentielle teknologiutviklingen er i ferd med å miste grepet om det menneskelige.

– Teknologi er til for mennesker. Innovasjon er for mennesker. Teknologi muliggjør det menneskelige. Og når teknologiutviklingen går så raskt som i dag trenger man noen til å både informere og møte behovene til folk flest. Teknologene vet hva som er mulig å få til. Samfunnsvitere, psykologer, filosofer og humanister vet hva mennesker vil ha. Det er denne kombinasjonen som gir resultater. Det handler om å jobbe sammen, sier Kirah.

Uten å spå dommedag peker hun på en teknologiutvikling som går for raskt for hverdagsmennesket, teknologistillinger som nesten ingen er kvalifisert for, og økt ulikhet.

Løsningen? Flere ikke-teknologer inn i teknologibransjen.

– Hvor dro tverrfagligheten?

– Teknologi-Norge er drevet av ingeniører, IKT-folk og økonomer, og NHO sier at vi trenger flere ingeniører og færre samfunnsvitere. Dette er ikke tverrfaglighet! Vi må heller snakke om mangfold, sier Kirah.

Hun mener samfunnsvitere og folk med andre fagfelt bør kunne konkurrere om stillingene som teknologene i dag sitter på, på lik linje med teknologene selv. I alle fall om vi skal finne nye løsninger og ny innovasjon.

– En antropolog vil kunne se det samme problemet som en ingeniør ser, men med nye øyne. Det gir nye løsninger. Ingen nye perspektiver gir ingen nye løsninger. Som Einstein sa: «du kan ikke løse problemer med det samme tankesettet som skapte dem».

Stiller de riktige spørsmålene

Et slikt skifte er ikke gjort over natten. Mange akademikere sliter med å overføre kompetansen sin til det praktiske, og kanskje spesielt innenfor teknologitunge virksomheter.

Det går heller ikke an bare å oppfordre folk til å forandre mening, «ta en sjanse» og ansette en samfunnsviter. Man trenger konkrete løsninger.

Løsningene kan ligge både politisk og i næringslivet, mener Kirah, som foreslår at virksomhetene selv tar initiativ og begynner i det små.

– En måte å begynne på er å ansette en samfunnsviter eller en humanist i konkrete prosjekter med konkrete mål. Da ser man fort resultatene.

Hun drar fram produktutvikling som et eksempel – et felt hun selv har jobbet mye med. Hun jobbet i Microsoft da produktet med navnet Mira var ferdig utviklet og klart for lansering.

Det var en ekstern håndholdt skjerm for datamaskinen, en slags forgjenger nettbrettet. Microsoft hadde gjort grundige markedsundersøkelser og funnet at det var etterspørsel etter det.

Teknologi-Norge er drevet av ingeniører, IKT-folk og økonomer. Dette er ikke tverrfaglighet

Anna Kirah tok derimot produktet med seg ut til tre familier. Alle elsket ideen umiddelbart, men la den fra seg etter én dag. De hatet det.

Kirah advarte: «ikke lanser det». Microsoft hørte ikke, og lanserte. Det ble en kjempefiasko. Kundene i markedsundersøkelsen visste ikke hva de fikk. De fikk en trådløs touchskjerm, ikke en egen enhet. Når noen andre brukte PCen ble den trådløse skjermen logget av.

– Man må lage et felles språk, for å samle det menneskelige, det teknologiske og det brukervennlige. En samfunnsviter kan for eksempel være personen som lager dette språket, som stiller spørsmålene teknologene ikke ser, som avdekker de underliggende årsakene og elementene, både internt og eksternt, oppfordrer hun.

– Av og til er det for eksempel bedre med en dyp forståelse av få personer enn en overfladisk kjennskap til en stor gruppe mennesker, og dette er det mange fagområder som kan bedre enn teknologene.

Tverrfaglighetsfond

På et større plan må politikerne også involveres for å utvikle nye forretningsmodeller, mener Kirah.

I Danmark satte de i 2007 opp et fond med navnet Brukerdreven Innovasjon. Både det offentlige og næringslivet kunne søke om midler fra fondet til utvikling av nye forretningsmodeller.

Målet var å utvikle nye måter å jobbe på, som utfordret tradisjonelle syn, blant annet ved i større grad å fokusere på tverrfaglighet.

– Skikkelig tverrfaglighet! sier Kirah. Vi har noe å lære av dette fondet. Det burde være mulig å få til noe lignende i Norge. Man må være villig til å prøve noe nytt, og det trenger ikke å koste all verden. Det som koster er feil løsninger, avslutter hun.

Se videoer og utdypende artikler om ledelse finner du i vårt nye lederbibliotek.