Tilbake til samlebåndet

Andelen norske arbeidstagere som har gjentagende arbeidsoppgaver har steget markant de siste ti årene, skriver Vårt Land. I 1999 hadde 31 prosent av de norske arbeidstagerne et arbeid der de gjentok sine arbeidsoppgaver mesteparten av tiden. Nå er andelen oppe i 41 prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse.

Dette er yrker hvor man i liten grad kan bestemme hvordan arbeidet skal utføres, det stilles videre få krav til faglig videreutvikling og folk som jobber innenfor disse yrkene trives jevnt over dårligere enn ansatte i andre yrker.

I Sverige har svensk LO dokumentert en lignende utvikling i arbeidslivet. Andelen ensformige, lite utviklende jobber stiger blant arbeidere og lavere tjenestemenn. En av tendensene er at arbeidet "snuttifiseres". Et eksempel er hentet fra hjemmepleien, hvor oppgaven deles opp i mange, små oppgaver, herunder "levering av matboks uten å snakke - 6 minutter".

Den svenske rapporten trekker linjene tilbake til samlebåndstankegangen som kom i industrien i begynnelsen av forrige århundre. Arbeidsprosesser ble stykket opp, oppgaver standardisert. Det som er nytt er ifølge svensk LO dagens innslag av digital teknologi. Ansatte, for eksempel sjåfører eller telefonselgere, får arbeidsmål, instruksjoner og informasjon fra en datamaskin. Her blir også resultatet av den enkeltes jobbing registrert. Fagbevegelsen hos broderfolket frykter at en utarming av enkelte stillinger kan føre til dårligere arbeidsmiljø, lavere lønn og flere deltidsansatte.

Utredningsleder Øyvind Rongevær i Forhandlings- og HMS-avdelingen i norsk LO sier til Vårt Land at de samme tendensene sees i norsk arbeidsliv. Mer automatisering og større produksjonspress har bidratt til å gjøre råderetten over eget arbeid mindre. Dette sees blant annet i sjåføryrket og i lagerarbeid.