Styrearbeid: Menn best i krise?

Den 1. januar 2006 trådte den omdiskuterte loven om kvotering av kvinner til styrene i allmennaksjeselskapene (ASA) i kraft. Fra 1. januar 2008 ville selskaper som ikke innfridde kravet bli tvangsoppløst.

Da debatten raste som verst i forkant av kvoteringsloven var et av motargumentene at selskapene ikke ønsket å skifte ut godt kvalifiserte menn med dårligere kvalifiserte kvinner. Dette var imidlertid et argument som ikke falt i god jord blant dem som mente at kvinner var like godt kvalifisert som menn

Styreanalytiker Gunnar Eckbo i analyseselskapet BoardNews har ønsket å finne ut hvordan styrearbeidet faktisk fungerer etter at det er kommet flere kvinner inn i styrene, og har i en ny styrelederundersøkelse spurt ASA-styreledere hvor godt styremedlemmene har fungert i kriseårene 2008 og 2009.

Funnene viser at 16 prosent av ASA-styrelederne i undersøkelsen mener at kvinnene har fungert «meget bra» i styret. Til sammenligning mener 22 prosent av styrelederne at de mannlige styremedlemmene har fungert like godt. I praksis betyr dette at de beste kvinnelige og mannlige styremedlemmene vurderes som like gode, sier Gunnar Eckbo:

- Tar man hensyn til feilmarginene i undersøkelsen, utgjør ikke dette noen forskjell. For å vite om det faktisk foreligger kjønnsforskjeller på dette nivået, må det gjennomføres flere undersøkelser i årene som kommer.

Menn best i krise?

Tar man med den gruppen av styremedlemmer som får karakteren «ganske bra» av styreleder, er tallgrunnlaget større, og da viser det seg at 91 prosent av styrelederne synes at de mannlige styremedlemmer har fungert meget bra eller ganske bra i styret i kriseårene 2008 og 2009.

78 prosent av styrelederne sier det samme om de kvinnelige styremedlemmene. Tar man høyde for de statistiske feilmarginene i undersøkelsen er ikke kjønnsforskjellen signifikant (95 prosents sikkerhet, red.anm), men ifølge Eckbo indikerer funnene at styre­lederne oppfatter mennenes innsats i styret som litt bedre enn kvinnenes:

- Dette kan være en indikasjon på at kvinnelige styremedlemmer ikke har like mye krise­erfaring som menn. Det er imidlertid ikke sikkert at dette har bare med kvinnene å gjøre. Det kan også være at styrelederne, som stort sett er menn, ikke er flinke nok til å dra nytte av det mangfoldet de nå har fått inn i styrene, sier Gunnar Eckbo, som opplyser at det store flertallet - 89 prosent - av styrelederne som har deltatt i undersøkelsen er menn.

Det er få styreledere som oppgir at de ønsker seg ett eller flere nye styremedlemmer, men manglende erfaring med krisehåndtering er et punkt som trekkes noe oftere frem som argument når det er snakk om å bytte ut kvinner. Når styrelederne ønsker mannlige styremedlemmer ut av styret, er dette nesten et ikke-eksisterende argument.

- Etter et kriseår er det grunn til å tro at styrelederne vil følge styremedlemmens innsats med argusøyne. Det er viktig at styrene får med seg en eventuell oppgang i 2010, sier Eckbo.

Kriseårene

Det er liten tvil om at en stor andel av selskapene i under­søkelsen hadde et vanskelig år i 2009. I underkant av en tredjedel av selskapene hadde fallende omsetning. 38 prosent av styrelederne meldte om underskudd på driften i første halvår. Fire av ti selskaper hadde foretatt oppsigelser i løpet av de siste to årene.

I januar 2008 - da alle de kvoterte kvinnene var på plass i ASA-styrene - gjorde Gunnar Eckbo en styreundersøkelse blant styremedlemmer og styreledere i Norges 400 største selskaper, herunder 70 ASA-er. Han spurte her om hvordan kvinner som var nye i styret hadde fungert, og da svarte 85 prosent av styrelederne i undersøkelsen at kvinnene hadde fungert meget eller ganske bra.

Ettersom 2008 undersøkelsen ble gjennomført blant flere og andre respondenter enn 2009-undersøkelsen, er ikke tallene direkte sammenlignbare, men i 2009-undersøkelsen er det altså «bare» 78 prosent av styrelederne som synes kvinnene har fungert meget bra eller ganske bra i styret.

Innfridde ikke?

- Styreleder vil alltid ha forventninger til styremedlemmer som er nye i styret; slik tilfellet var med mange av styrekvinnene da vi stilte dette spørsmålet tidlig i 2008. En annen mulig forklaring er imidlertid at 2008 og 2009 var kriseår, og at de kvinnelige styremedlemmene ikke helt har innfridd de forventningene som stilles til styremedlemmer i krisetider, sier Gunnar Eckbo, som viser til at det i krisetider stilles større krav til at styrets medlemmer tar initiativ til løsninger, ikke minst med hensyn til finansiering og nye forretningsmuligheter. Styreanalytikeren påpeker imidlertid at det ikke er unaturlig dersom kvinnene stiller med mindre kriseerfaring enn menn.

- Menn har sittet i styrer i årevis. Kvinnene er relativt nye.

Styreekspert Benja Stig Fagerland og styreleder Eli Sætersmoen reagerer på Eckbos uttalelser. Last ned hele artikkelen i pdf-format og les deres uttalelser.