Strekker ikke tiden til?
«Hvis jeg bare hadde hatt flere folk. Hvis jeg bare hadde hatt mer finansielle ressurser i ryggen. Hvis jeg bare hadde hatt bedre teknologi. Da hadde jeg fått bedre tid, og da hadde det vært lettere å være leder.»
Birthe Kåfjord Lange hadde opp gjennom årene hørt så mange varianter av dette refrenget fra så mange ledere at hun bestemte seg for å forske på ledere og tid.
- Mitt inntrykk var, og er, at ledere føler seg veldig presset på tid, sier Kåfjord Lange, som nå har skrevet doktoravhandling om norske lederes opplevelse av tid. Studiene hennes viser imidlertid at økt tilgang til ressurser ikke nødvendigvis fører til at lederen opplever at han eller hun får bedre tid.
Ressurser betyr lite
- Når man sammenligner ledere som rapporterer at de har god tilgang på ressurser med ledere som har svært dårlig tilgang på ressurser, viser det seg at forskjellen i ressurstilgang ikke betyr så mye for opplevelsen av tid som man skulle tro. Ledere som rapporterer at de jobber 80 timer i uken i snitt føler at de håndterer tid like dårlig som ledere som jobber 40 timer, sier forskeren.
I studien har 3200 ledere svart på spørsmål om hvor godt de mener de balanserer tiden sin i tre situasjoner: Opplevd balanse mellom jobben og livet, daglig drift kontra langsiktig tenkning og opprettholdelse av egen faglig kompetanse. I alle situasjonene hadde tilgangen til ressurser mindre effekt på opplevelsen av tid enn forventet.
- Så nå er bare er å kutte ressurser med hard hånd?
- Nei, det studien viser, er at mer ressurser hjelper noe, men ikke så mye som man kanskje skulle ønske. Man kan ikke bevilge seg ut av hverdagens tidsskvis.
Tilgjengelighetens svøpe
Mye overtid burde innebære at man får unna flere oppgaver, samtidig som det blir lettere å få balansert de tingene man skal gjøre. Men slik er det ikke, viser Kåfjord Langes funn.
- Jo flere timer lederne er på jobben, jo vanskeligere har de for å balansere tiden sin, sier hun.
Mange timer på jobb er den faktoren som påvirker opplevelsen av tidsmestring mest negativt, særlig hva angår balansen mellom jobben og resten av livet. Kåfjord Lange har ikke studert årsakene til dette, men tror at noe av grunnen kan være det hun kaller «tilgjengelighetens svøpe».
- Jo flere timer man er tilgjengelig, jo flere oppgaver kan dukke opp. Hvis lederen ikke er tilgjengelig etter vanlig arbeidstid, vil ansatte og andre trolig i større grad forsøke å løse problemene selv. En annen fare ved å være for tilgjengelig, er at man kan bli så opptatt av, og blindet av, detaljer at man mister det store bildet. Et tredje moment det kan være grunn til å stille spørsmål ved, er om mye overtid rett og slett går ut over kvaliteten på prestasjonene.
På pluss-siden er personlig støtte den faktoren som virker mest positivt inn på ledernes tidsopplevelse. Dette gjelder særlig i balansen mellom jobben og livet.
- Å oppleve at man har støtte fra folk på jobben, og at man har noen der man kan betro seg til, gjør noe med opplevelsen av hele livet, sier Birthe Kåfjord Lange.
Ung egeninteresse
Hva tar lederne hensyn til når de prioriterer tiden sin som de gjør? Det viktigste er interne faktorer på jobben, deretter eksterne faktorer og til slutt lederen selv, forteller ledere som er blitt dybdeintervjuet av Kåfjord Lange.
- Lederne var opptatt av at folk skulle ha det bra på jobb, og mange var veldig tilgjengelige for medarbeiderne sine. Lederne syntes dette var viktig, men samtidig var det vanskelig å planlegge hvor lang tid sånne ting ville ta. Lederne jobbet mye med ting som dukket opp; uforutsigbare ting de måtte respondere på.
Dette er kun et utdrag av artikkelen. Kjøp hele utgaven i pdf og les mer om hvordan politiet jobber med dette.