Smarte folk – dårligere team

Å  samle de mest intelligente enkeltmenneskene i bedriften i et team kan høres forlokkende ut. Man skulle tro at hvis det er noen som kan skape fantastiske resultater, så er det en slik gjeng.Forskning fra Massachusetts Institute of Technology, Carnegie Mellon og Union College forteller imidlertid noe ganske annet, skriver CBS News: Rå intelligens har lite med et teams resultater å gjøre.

Nesten 700 mennesker deltok i forskernes studier. Forsøkspersonene ble delt inn i grupper og fikk her problemer de skulle løse. Det kunne være visuelle gåter, spill, forhandlinger eller logiske analyser. Dette var hva forskerne fant:

• Smarte enkeltindivider påvirker ikke teamets resultater
  Den gjennomsnittlige intelligensen i gruppen påvirket ikke teamets resultater. Trekker man dette videre, betyr det altså at selv om du har et team som sliter, så er det ikke sikkert det vil hjelpe om du får inn noen med høy intelligens.
• EQ viktigere enn IQ.
  EQ er en forkortelse for emotional intelligence, hvilket har med følelser å gjøre. Ifølge forsker er det god kommunikasjon og god koordinering som får et team til å fungere godt. For å få til det trenger du folk som er flinke til å lese og respondere på andre menneskers følelser. Selv team som bare hadde én person som kunne denne kunsten gjorde det bedre enn team som manglet folk med denne ferdigheten.
• Sterk personlighet svekker resultatet
  Grupper som hadde én person som dominerte samtalen og beslutningene samt grupper der folk ikke byttet på å snakke, la for dagen de dårligste resultatene.

Er kvinner løsningen?

Skal du sette sammen et emosjonelt intelligent team, gir forskerne følgende råd: Få med en kvinne. Kvinner går gjerne for å være mer sensitive i sosiale situasjoner enn menn, og i studiene sine fant forskerne at team hvor det var minst en kvinne var mer sensitive sosialt sett og leverte bedre resultater enn team som bestod av bare menn.

I Norge har kvinners inntog i mannstunge grupper de siste årene blitt diskutert i forbindelse med kjønnskvotering til styrer, og her er ikke forskerne like sikre på resultatene av å få kvinner inn i en mannegruppe.

BI-forsker Morten Huse har forsket på styrearbeid i en årrekke, og i Magma-artikkelen ”Kvinner i styrer – lærdommer fra Norge” fra 2010 viser han blant annet til at det er gjort mange studier om sammenhenger mellom styresammensetning og bedriftens finansielle resultater, men at funnene går i ulike retninger. Også studier av hvordan kvinner i styret bidrar til effektivitet i styret og bedriftens resultater har gitt blandede resultater.

Et hovedproblem med mange av disse studiene er ifølge Morten Huse at de ser på kvinner som en homogen gruppe, og at de ikke tar høyde for at det kan være større forskjell kvinner innbyrdes enn det er mellom menn og kvinner.