Skap din egen opptur

Han så det tidlig. Noen selgere gjorde det bedre enn andre. De som ikke gjorde det bra, hadde riktignok gode forklaringer på hvorfor: Markedet kunne være vanskelig. Kunden kunne ha innkjøpsstopp. Sjefen støttet dem ikke. Men likevel.

- Alt dette kunne være riktig nok, men faktum var at de som lyktes over tid møtte de samme utfordringene som de som ikke lyktes. Hvis trikset ikke lå i omgivelsene, måtte det altså ligge hos den enkelte, sier Amund Fjeldstad, konsulent i Fjeldstad & Parners, leder og forfatter av boken «Opptur. Kunsten å gjøre det bedre og bedre». I boken skriver han om hva hver enkelt av oss kan gjøre for å skaffe oss en opptur. Skal man lykkes, må imidlertid først noen helt grunnleggende byggesteiner være på plass.

- Har man det bra og trives, gjør man det også bra. I den rekkefølgen, fastslår han.
- Så dette er nok en lettvint «tenk-positivt»-bok?
- Nei, dette handler ikke om å unngå vanskelige saker, men om hvordan man kan håndtere vanskelige saker mer fleksibelt. Man skal ha respekt for problemer, men selv i problematiske situasjoner har man selv et ansvar.

Jobber du med ting som er i tråd med verdiene dine? Har du fremtidstro? Er du løsningsorientert? Denne typen ting er grunnleggende for å lykkes i arbeidslivet. På dårlige dager finnes det imidlertid noen konkrete teknikker for å finne tilbake til «godfølelsen». En av dem er å tvinge hjernen til å tenke på hva som er bra ved det dårlige. Dette for å komme seg ut av den «låsningen» vi gjerne får når hjernen fylles til randen med uløste problemer.

Hvis du overhodet ikke klarer å se noe positivt, spør i det minste deg selv: Tror jeg at jeg kan lære noe av dette? Svaret vil gjerne være ja. Spør deg så: Hva kan jeg lære? Andre tilnærmingsmåter er: Hva skal gjøre annerledes neste gang? Hva er jeg nysgjerrig på her?

- Det du gjør med slik øvelse, er å inspirere deg selv. De dyktigste kan dette. De prøver ikke å late som om det ikke finnes problemer, men de drar seg selv oppover på den emosjonelle skalaen. De tvinger hjernen til å tenke i positive retninger, sier Amund Fjeldstad.

Flere teknikker for å kvitt den dårlige følelsen

1. Zoom ut.

Se problemer i et større perspektiv. Hva betyr egentlig dette i den store sammenhengen? Et stort bilde åpner for flere muligheter enn et snevert utsnitt.

2. Hva er bra ved det dårlige?

Hjernen fylles ofte helt opp av et problem. For å komme ut av denne «låsningen», spør deg selv: Hva er bra ved det dårlige? Har jeg lært noe av dette?

3. Tenk på flere måter enn én.

Medarbeideren er sur. Kunden er alltid vanskelig. Det kan føles slik, men kanskje er det også slik at medarbeideren har mye å gjøre og er under sterkt press? Kanskje er han usikker, til og med litt sjenert, og bare virker sur? Og kunden - han er vel grei å ha med å gjøre, for en eller annen, en eller annen gang? Jo, flere måter vi klarer å tenke på, jo lettere unngår vi låsninger og frustrasjon. Det er enorm forskjell på å tro at noe aldri kan fungere og å tenke at det kanskje kan gå.

4. Unngå å bli irritert.

Tenk at det viktige er hvordan du håndterer det som skjer, og at du vil håndtere det på en måte slik at det blir bra for deg. Hvilket perspektiv er best for deg?

5. Ikke la deg tappe for energi.

Det finnes flere teknikker. En av dem er å se at mange av dem som «tapper oss» er veldig forutsigbare. De maser og kjaser om det samme, og har de samme spørsmålene eller anklagene hver gang. Når du vet hva som kommer, har du to fordeler: Du blir ikke overrasket, og du kan se humoristisk på det. Hvor lenge går det før han begynner? Ti sekunder? Ett minutt?

6. Ikke ta det personlig.

Se det hele i perspektiv. Hvis du har en kollega som er 50 år gammel og dere har jobbet sammen i seks måneder, åtte timer per dag, betyr det at du utgjør mindre enn én prosent hans referansesystem. Kommer det noe negativt fra den kanten, kan du altså la det påvirke deg fra null til én prosent.

7. Hopp bukk over problemet.

Se bort fra problemet en liten stund: Hva ville du gjort hvis du visste at du ikke kunne mislykkes? Tankeeksperimentet kan sette deg på sporet av nye løsninger.