Sjef med dårlig tid?

I det store bildet betyr økte ressurser mye mindre enn det mange tror, sier doktorgradsstipendiat Birthe Kåfjord Lange ved Norges Handelshøyskole (NHH) til DN.no.

Kåfjord Lange har i doktoravhandlingen sin sett på hva som skal til for at sjefen skal føle at han eller hun får et bedre tidsmessig handlingsrom. Bare én av faktorene hun har målt viser seg å gi en entydig, positiv effekt:
- Å ha en viss kontroll over egen agenda gir sjefen følelsen av bedre balanse - både når det gjelder skillet mellom jobb og privatliv, daglig drift og langsiktige oppgaver, og faglig oppdatering, sier Kåfjord Lange til DN.no . Også positiv støtte fra familie, sjef og kolleger skaper god balanse. Spesielt mellom arbeidsliv og privatliv.

Å ansette flere, et romsligere budsjett og lengre dager på jobb, kan frigjøre tid. Doktorgradsstipendiatens konklusjon er imidlertid at dette spiller en mindre rolle en man skulle tro. Hun understreker dessuten at sjefer må bli flinkere til å delegere. Det er helt vesentlig for å føle at man sparer tid.

Kåfjord Lange tror mange sjefer stiller for høye krav til seg selv. Noen av lederne i undersøkelsen var så ambisiøse at de jobbet inntil 80 timer i uken.
- Når man heller ikke da føler at man har et godt tidsmessig handlingsrom, er det nærliggende å tro at det aldri vil bli bra nok - uansett hvor mye man jobber. Da bør man spørre seg selv: Hvorfor jobber jeg egentlig så mye? Å jobbe mer løser ikke den opplevde skvisen på jobb, og er i alle fall ikke bra for privatlivet.