Positiv kvinneeffekt

– Vi ser at i gjennomsnitt hadde kvoteringen en positiv effekt på aksjeprisene til selskapene som omfattes av regelen, men bryter vi ned tallene ser vi at visse typer selskaper også fikk føle en negativ effekt av økt kvinneandel i styrene, sier forsker Knut Nygaard i en artikkel hos forskning.no.

Nygaard har nylig disputert med sin doktoravhandling om effekter av kjønnskvotering i norske styrer ved Norges Handelshøyskole og jobber nå som førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Forskeren har analysert hvordan aksjemarkedet reagerte i dagene rundt innføringen av kvoteringsreglen.

Markedet forstod alvoret

Loven om kjønnskvotering for styrene til ASA-selskapene ble innført trinnvis. Først ble den vedtatt med et forbehold om at hvis den ønskede kjønnsbalansen ble oppnådd frivilling innen 1. juli 2005, så skulle ikke loven iverksettes. Den 1. juli 2005 viste det seg imidlertid at kvinneandelen lå langt under målsetningen, og i statsråd den 9. desember 2005 bestemte Regjeringen Stoltenberg II seg for at loven skulle tre i kraft 1. januar 2006. Mens loven hadde umiddelbar virkning for nyetablerte selskaper, fikk etablerte selskaper en overgangsperiode på to år.

Nygaard har analysert hvordan aksjemarkedet reagerte i dagene rundt innføringen av kvoten, altså 9. desember 2005, og begrunner dette med at aksjemarkedet nesten umiddelbart reagerer på relevant informasjon.

– Når investorene fra 9. desember måtte ta hensyn til kvoteringen, priset de umiddelbart dette inn i sine vurderinger av selskapene, og på den måten kan man se hva slags forventninger markedet hadde til å få flere kvinner inn i styrene, sier Nygaard til forskning.no.

At lovendringen kom, hadde vært kjent i markedet lenge, men Nygaard viser til at det var først på dette tidspunktet markedet tok kvoteringen på alvor. Det var først i denne perioden det ble kjent at sanksjonene for å bryte kvotekravet ble så strenge som de ble. I verste fall risikerte selskapene tvangsoppløsning.

Eksterne kvinner

Selv om det var variasjoner, viste endringene i aksjeprisene at markedet sett under ett var positivt innstilt til å få flere kvinner med i styrene. Avkastningsmål basert på regnskapstall i årene etter kvoteringen ble implementert viser de samme trekkene, og bekrefter dermed aksjemarkedets reaksjon, viser forskningen.

Knut Nygaard tror imidlertid ikke at årsaken til den positive effekten i markedet er at det er kommet flere kvinner inn. I artikkelen hos forskning.no sier han at han tror det var viktigere at kvoteringen førte til at selskapene fikk flere eksterne styremedlemmer.

Åpenhet påvirker

Forskningsresultatene viser for øvrig at selskaper med regnskapsinformasjon av høy kvalitet, hvor det er lett å få innsikt i selskapets operasjoner, tjente på å få kvinner i styret. Selskaper der informasjonen var mer utilgjengelig fikk ikke samme positive effekt på aksjeprisene.

Nygaard sier at det er slik at selskaper der det er lett for nye, eksterne styremedlemmer å sette seg inn i driften, opplever gunstigere aksjeutvikling enn mer lukkede selskaper. Dette fordi de eksterne styremedlemmer som er godt informert blir er effektive styremedlemmer.

Sunnere styrer

Nygaards forskningsresultater peker i retning av at styresammensetningen før 2005 ikke var optimal, og at 40 prosent-reglen har ført styresammensetningen i en gunstigere retning for selskapene.

– Man tenker jo gjerne at selskaper velger sine styrer ut i fra hva som er best for selskapet. Men slik er det nødvendigvis ikke. Ofte kan administrasjonen fortrekke visse styremedlemmer fremfor andre for å unngå å bli overvåket og for å drifte selskapet slik de selv vil, sier Nygaard til forskning.no