Ny toppsjef, ny ledelsesmodell
- Det ble sagt at den gamle Operaen hadde en organisasjonsstruktur som et gammelt sikringsskap. Det var løse forbindelser overalt.
Tom Remlov er stø i blikket. Han er ikke i tvil om at tiden er mer enn moden for å innføre en ny ledelsesmodell ved den Den Norske Opera & Ballett. Hjertesukket om det gamle sikringsskapet ble riktignok formulert av en ansatt i en tilfeldig samtale, men systematiske intervjurunder blant ledere og ansatte har fastslått at den gamle organisasjonsstrukturen var en kilde til frustrasjon. Linjene var uklare. Flere visste ikke hvem de egentlig rapporterte til.
- Tidligere operasjef Bjørn E. Simensen var både kunstnerisk sjef for opera og musikk, samt administrerende direktør. Han var imidlertid ikke kunstnerisk leder for balletten, der var det en egen ballettsjef. Ballettsjefen rapporterte imidlertid til Simensen, i egenskap av administrerende direktør. Dette var en vindskjev struktur som åpnet for uvisshet, for å ikke si paranoia fra ballettens side, sier Tom Remlov.
Kort fortalt så fryktet balletten at de skulle få færre ressurser enn de burde hatt. Kunne administrerende direktør komme til å gi mer ressurser til operaen, som han ledet selv, enn til danserne?
- Ingen vil hevde at så faktisk har vært tilfelle, men det var en modell som skapte en vedvarende, alltid oppdukkende uro, og dét var usunt, sier Remlov.
Omstridt direktørmodell
Den gamle, interne uroen var bare én av årsakene til at et tidligere styre ved Operaen bestemte seg for å endre organisasjonsmodell. En annen årsak var at flyttingen til det splitter nye operabygget i Bjørvika ville innebære en helt ny hverdag for musikere, dansere, sangere, teknikere og administratorer. Alt blir nå større: Kapasiteten økes gjennom flere scener, saler og tekniske muligheter Omsetningen, i betydning produksjon og publikumstall, skal økes med 100 prosent. Staben skal økes med 50 prosent.
De nasjonale operahusene i Danmark, Sverige, Finland og England har alle en ledelsesmodell med en administrerende direktør, og ikke en kunstnerisk leder, på toppen. Da det ble klart at styret i Operaen ville gå inn for denne modellen, ble det imidlertid ramaskrik. Tradisjonen i norsk kulturliv har vært, og er, at man har en kunstnerisk leder som toppsjef.
Nå fikk Operaen riktignok en administrerende direktør med omfattende lederbakgrunn fra norsk kulturliv, men det var ikke godt nok for de kritiske røstene fra kultureliten. Remlov hadde tross alt ikke bakgrunn fra noen av de tre kunstartene han skulle være toppsjef for. Ikke fra opera. Ikke fra musikk. Ikke fra ballett.
Krymper ledergruppen
Kritikken har avtatt i styrke, og logikken bak å velge en modell med en administrerende direktør som toppsjef for Operaen er helt åpenbar, mener Tom Remlov:
- Dette huset huser flere kunstarter. Hvis det hadde vært bare én kunstart her, for eksempel opera, ville mitt syn vært at det burde vært et operakyndig menneske på toppen som også hadde ansvar som administrerende direktør Ettersom det er tre kunstarter her, krever det imidlertid at man har et menneske på toppen som kan skifte mellom sol og vind.
Den nye ledelsesmodellen, med en ledergruppe på syv, ble vedtatt av styret i mai. Remlov er toppsjef. På nivået under ham kommer det seks direktører. Tre av disse, operasjefen, ballettsjefen og musikksjefen, har kunstnerisk ansvar. De tre øvrige er økonomi- og administrasjonsdirektøren, teknisk direktør og direktør for marked og kommunikasjon.
- Tidligere har det vært en ledergruppe på rundt 20 personer. Det er ikke håndterlig, så det ønsket jeg ikke å ha, fastslår den nye toppsjefen.
- Hvorfor skal denne modellen fungere så mye bedre?
- Viktige områder blir skrevet opp i status, og får direkte tilgang til toppledelsen. Både myndighet og ansvar blir tydeliggjort. Vi får dessuten en mye mindre ledergruppe som blir mer operativ, og som vil kunne samles for å utvikle og forankre én strategi for dette huset. Vi har så mange kunstarter, ytringer og aktiviteter at vi vil få store problemer hvis vi ikke klarer å drive det som én enhetlig virksomhet.
Les også Klar for den store sjefsrollen
Les hele intervjuet om omorganiseringene i Operaen og Remlovs forhold til «primadonnaene» i denne ukens papirutgave av Ukeavisen Ledelse. (Kjøp artikkelen enkelt via sms nedenfor.)