Normalt at ledere er destruktive

Det er de få og spesielle psykopatene og tyrannene som har fått skylden for det destruktive lederskapet i ledelseslitteraturen. Det er de få som er blitt beskyldt for å lyve, latterliggjøre, alltid kritisere og lete etter feil eller opptre grovt urettferdig på andre måter. Det store flertallet av ledere er til sammenligning gjerne blitt sett på som konstruktive og effektive.

Ny, norsk forskning viser imidlertid en virkelighet som er ganske annerledes. Destruktiv ledelse er ikke et problem som bare gjelder «de andre».

- Ledere flest vil utøve kombinasjoner av destruktiv og konstruktiv ledelse. Totalt sett finner vi en høy forekomst av ledere som opptrer destruktivt, men samtidig viser funnene våre at den enkelte ikke utøver den typen adferd særlig ofte, sier Anders Skogstad i Forskningsgruppen for arbeidsmiljø, ledelse og konflikter (Falk) ved Universitet i Bergen.

- Ikke akseptabelt

Når norske arbeidstagere blir bedt om å vurdere sin nærmeste leder, svarer 72 prosent at de i all hovedsak oppfatter sin nærmeste overordnede som konstruktiv, viser landsrepresentative undersøkelser gjort av forskerne i Falk. Samtidig forteller imidlertid hele 83,7 prosent at arbeidstagerne at de har opplevd destruktiv lederadferd fra sin overordnede en eller flere ganger i løpet av de siste seks månedene. 33,5 prosent oppgir at dette foregår «ganske ofte» eller «svært ofte».

- De høye forekomstene viser at det er behov for å bli mer oppmerksom på destruktiv lederadferd som et normalfenomen i organisasjoner. Dette er noe man må ta høyde for, både i organisasjonene og ved opplæring av ledere. Om destruktiv lederadferd er et normalt, betyr det ikke at det er akseptabelt, sier Skogstad, og henviser til forskningsresultater hvor han har funnet at både aktiv og passiv destruktiv ledelse påvirker jobbtrivsel, helse og effektivitet.

- Sett i et humanistisk perspektiv er det viktig at folk blir respektert på arbeidsplassen. Fra et effektivitetsperspektiv handler dette om at destruktiv ledelse kan få store økonomiske konsekvenser.

Hvor går grensene?

Forskerne i Falk definerer destruktiv ledelse defineres som gjentagende, eller ulovlig, lederadferd som skader organisasjonens legitime interesser gjennom undergraving og/eller sabotasje. Det kan både dreie om destruktiv adferd som rammer organisasjonens mål, oppgaveløsing, ressurser og/eller effektivitet, men også om destruktiv adferd som skader de ansattes motivasjon, trivsel og/eller jobbtilfredshet.

Funnene fra norsk arbeidsliv forteller at de aller fleste ledere handler destruktivt, men at de gjør det ganske sjelden. Hvor ofte sjefen må opptre destruktivt før det faktisk går ut over medarbeidernes helse, vet forskerne foreløpig lite om.

- Dette er et tema for videre forskning, sier Anders Skogstad.

- I forskningen på mobbing, som er et beslektet område, har man imidlertid funnet store, negative konsekvenser av det som defineres som systematiske, negative handlinger over seks måneder.

Krever oppmerksomhet

På lik linje med konflikthåndtering, anbefaler Skogstad at man tar tak i destruktiv lederadferd med én gang. Lukker man øynene for fenomenet, kan resultatet bli et problem som vokser, og til slutt ender opp som en mobbesak.

- Det er viktig å være oppmerksom på at destruktiv adferd er noe som skjer oss alle som ledere og medarbeidere, og ta høyde for at slike handlinger skjer. Vi må forberede oss istedenfor å tro at dette bare handler om «de andre».

- Vil ikke ansatte oppleve lederens adferd svært forskjellig? Det én oppfatter som ydmykende, kan en annen se på som en sleivete, men ufarlig kommentar.

- Å forklare dette med subjektive, individuelle forskjeller, er farlig. I undersøkelsene vi har gjort er opplevelser av destruktiv lederadferd blitt rapportert inn av veldig mange mennesker. Selv om det er variasjoner i opplevelsene av enkeltepisoder, har man her over tid, og i en stor gruppe, identifisert lederadferd som totalt sett har mange og alvorlige konsekvenser i arbeidslivet.

Les mer om de ulike typene destruktiv ledelse og forekomsten av dem i papirutgaven av Ukeavisen Ledelse (nr.35, 2008). Her kan du også lese BI-rektor Tom Colbjørnsens kritikk mot forskningen.