Maktens grunnelementer

Nesten uansett hvordan du snur og vender på maktbegrepet, ender du opp med disse to: Avhengighet og definisjon av virkelighet. Innehar du disse, har du makt - i betydningen påvirkning, ikke posisjon.

Avhengighet

Enhver form for avhengighet gir grunnlag for makt. Det kan handle om penger og fysisk styrke, men også om menneskelige relasjoner som samarbeid, vennskap og kjærlighetsforhold. Enhver mellommenneskelig relasjon kan sees på som en byttehandel. Vi veksler vennetjenester, oppmerksomhet og omsorg. Makt henger sammen med avhengighet i slike byttehandler. Når byttehandelen blir skjev, øker makten. Hvis du har noe jeg ønsker, og jeg ikke kan tilby deg noe i gjengjeld, så har du makt over meg.

Renessanselederen Lorenzo (se artikkelen) bygger ikke bare relasjoner. Han skaper også avhengighetsforhold. Folk trenger ham som venn, megler og rådgiver. Nettverket gjør ham til en av de mest sentrale personene i Italia. Og da får han makt.

Definisjonen av virkeligheten

Virkeligheten er kompleks, og det kan være vanskelig å si hva som er rett. De som definerer virkeligheten, skaper orden i en kaotisk tilværelse, har makt. Det gjelder i politiske analyser, i strategidiskusjoner og i diskusjoner om hva som er et godt familieliv. Mening er makt, og premissleverandørene er maktens faktiske herrer.

Også her virker renessansens Lorenzo. Han skaper et bilde av seg selv og Firenze som en sentral aktør på storpolitikkens arena. Han maler også ut en virkelighet der innbyrdes kniving mellom Italias stater opphører. En virkelighet der respekt og maktbalanse rår. Det danner hans ettermæle som datidens viktigste politiske aktør.

Kilde: «Makt og verdighet - perspektiver på ledelse», Steinar Bjartveit og Kjetil Eikeset, Cappelen Akademisk Forlag.