138427101_0941b.jpg

Ledere dyrkes som helter

Publisert: 27. november 2009 kl 09.18
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.14

Tanken er gjerne ubehagelig nær: Bare den rette lederen kommer til makten, vil alt bli bra. Han vil ta grep. Han vil rydde opp i alle problemer og alt kaos. Han er modig og fryktløs, og vil stå i stormen med rak rygg; med etikken i behold. Lederen forventes med andre ord å være en helt som spiller en avgjørende rolle i en vanskelig situasjon.

Det var dette glansbildet av en leder, en vaskeekte helt, verden ønsket seg da Barack Obama ble satt inn som president, men også i norske næringsliv og politikk skapes det lederhelter. Utenriksminister Jonas Gahr Støre er tidvis blitt dyrket som en helt. I noens øyne vil også Kjell Inge Røkke, fiskeren som klarte å bli en av landets rikeste, være en helt. I mindre bedrifter kan det være lokale lederhelter som blir dyrket av omgivelsene.

Medarbeidere og medier dyrker sine helter, men det gjør også styrene, registrerer Jan Ketil Arnulf, psykolog, dean og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI:

- Styrer argumenterer riktignok med rasjonalitet, ikke følelser, men når de ansetter ledere, ønsker de seg en garantist for økonomisk og politisk suksess. Styrene overspenner forventningene til lederne, og er blant de største synderne når det kommer til heltedyrkelse.

Psykologisk behov

I den nye boken «Psykologiens yttergrenser» har Jan Ketil Arnulf skrevet et kapittel om fenomenet ledelse som heltedyrkelse. For, om vi liker det eller ikke, heltedyrkelse og lederskap er to fenomener som er i ubehagelig nær slekt med hverandre. Helten har, helt fra den greske mytologiens tid, blitt tillagt en spesiell innsikt og handleevne. De samme egenskapene tillegger vi gjerne moderne ledere.

- Vedkommende antas å ha et spesielt stoff i seg, og folk som dyrker en leder som helt forsøker å bygge sine påstander om verden rundt denne personens handlingsmønster, sier Arnulf, som forklarer at heltedyrkelse er noe som ligger dypt forankret i menneskenes psykologi.

Saken fortsetter under annonsen

Skuffelsen

Vi bruker historiefortelling, med en helt som hovedperson, for å forenkle og forstå verden rundt oss. En annen grunn til at vi tyr til historiefortelling er behovet for å være helt i eget liv. De heltene vi velger oss, sier noe om hvordan vi selv ønsker å være, og de setter mot i oss.

Å leve opp til et urealistisk heltebilde er vanskelig, og høyt sannsynlig umulig. Ledere reagerer da også på heltedyrkelse på ulikt vis, og heltedyrkelsen har sine mørke sider, både for organisasjoner og "helten" selv.

- Ledere vil gjerne innfri forventningene, og da kan det være ganske tøft å stå i en rolle der du skuffer mange, sier Jan Ketil Arnulf til Ukeavisen Ledelse.

Dette er et utdrag fra en større artikkel om heltedyrkelse og lederskap fra Ukeavisen Ledelse nr. 41 2009. Kjøp avisen ved å følge instruksjonene nedenfor.