Ikke stykkevis og delt
Han var en humørsjuk og innesluttet sjef, men samtidig en mer betydelig vitenskapsmann enn de fleste i dag er klar over.
– Fridtjof Nansen har sagt at Ibsens Brand er noe av det som har inspirert ham mest. Stikkordet her er fullt og helt og ikke stykkevis og delt. Norge kunne trengt flere ledere med hans gjennomføringskraft. Det sier Heidi Minde og Kjetil Eikeset fra B&E Consulting, som regelmessig bruker polarheltene som eksempler til etterfølgelse for norske ledere av i dag.
Målbevisst vitenskap
For det var målbevisst vitenskapelig arbeid, og ikke noen tilfeldig overdose av eventyrlyst, som la grunnlaget for den Nansen som i dag fremstår som det moderne Norges første og fortsatt kanskje største helt. Vi kan muligens ha vanskelig for å forestille oss fascinasjonen for slimålens nervesystem, men det er et faktum at han var en av pionerene i arbeidet med å forstå hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre. Dette er i dag en av grunnsteinene i all hjerneforskning.
For menigmann er det antakelig lettere å forstå at han lot seg trollbinde av hvordan vrakrester fra det amerikanske ekspedisjonsskipet Jeanette, som ble tatt av isen nord for Beringstredet i 1881, kunne bli funnet på Grønland tre år senere. Den rette linjen mellom de to punktene går tvers over Nordpolen, og en havstrøm gjennom polhavet var den eneste logiske forklaringen på fenomenet. Da ble ideen født om å bygge en skute som kunne drive den samme veien, gjennom havet mot polen, frosset fast i isen.
– Et tåpelig selvmordsforsøk
– Engelskmenn, amerikanere og svensker var de fremste på polarforskning på denne tiden. Mange lo av Nansens håpløse ide og fremstilte det som et dårlig skjult selvmordforsøk, påpeker Heidi Minde.
Nansen på sin side hadde ikke bare analysert havstrømmene, han hadde også jobbet systematisk med å finne frem til helt nytt utstyr til både ekspedisjonsbruk og forskning. Han hadde en vinter hos eskimoene bak seg i forbindelse med skituren over Grønland i 1888, og han hadde brukt tida til å studere deres levesett og teknikker nøye. For Fridtjof Nansen søkte kunnskap der den var å finne - enten det var i en snøhule på Grønland eller på et professorkontor i Italia.
– Nansen hadde en unik evne til å observere og analysere og til å omsette denne kunnskapen i praksis sier Geir Kløver, direktør ved Frammuseet i Oslo.
– Han utviklet en vannhenter som kunne ta opp nøyaktige prøver ned til 1000 meters dyp, han fikk laget en primus som kunne utnytte brennstoffet bedre og gjøre flere funksjoner samtidig. Han hadde også skaffet seg grundige kunnskaper om ernæring, klær, varmeisolering og om polarhunder, for å nevne noen eksempler.
En unik båt
Ikke minst var skuta han fikk bygget, Fram, en unik innovasjon. Den ble konstruert av Colin Archer, mannen bak de første redningsskøytene, men i nært samarbeid med Fridtjof Nansen selv. Poenget var å konstruere skipet slik at skroget skulle bli trykket opp av isen når trykket økte, og ikke bli knust mellom flakene. «Jeanette» var i seg selv et eksempel på hvor farlig isen var. Ekspedisjonen ble en total katastrofe hvor 20 av de 33 ombord døde i kampen for å finne frem til folk etter havariet.
De besøkende på Frammuseet i Oslo kan selv se hvor solid båten er. Skroget er mer enn 30 cm tykt i flere lag, og enda tykkere i baugpartiet. Den er avstivet som en kloss og med en form som en kløvet kokosnøtt. Propell og ror kunne trekkes opp og unngå isen fullstendig.
Det fungerte utmerket til hovedformålet, selv om resultatet ble en balje i rom sjø.
– Det var den mest ukonvensjonelle båten som var bygget. Det var en båt å bli sjøsjuk i, og det ble de da også allerede på prøveturen da de fikk en storm utenfor Lista, flirer forfatter og seilerveteran Ragnar Kvam.
Dersom du ønsker å lese hele artikkelen, kan du kjøpe en pdf-versjon av papiravisen her.