Forstå forskjellene

Det er tid for møte. Én ser ned i bordplaten mens han trommer fingrene utålmodig mot armlenet på stolen. Han vil helst ha banket igjennom konkrete handlingsplaner og tidsfrister så fort som mulig. Ved hans venstre side sitter det imidlertid en oppglødd
fyr. En som entusiastisk og begeistret snakker i det vide og det brede om alle de nye ideene han har.

Det er de gode eksemplene vi hører om når det kreves mangfold i arbeidslivet. Men hva skjer når forskjellige mennesker faktisk skal jobbe sammen? Ifølge psykolog Bjørn Ekelund i Human Factors viser forskning at de fleste organisasjoner opplever at det er langt fra problemfritt å få ulike folk til å samarbeide godt.

- Hvis forskjellighet ledes godt, kan det skapes svært gode resultater, men på de fleste arbeidsplasser fører forskjellighet til dårlig kommunikasjon. Det er bare noen få som gjør dette godt, men det er gjerne de som trekkes frem i lærebøkene, sier Ekelund, som oppfordrer arbeidsgivere og fagmiljøer til å tenke «nytt» om mangfold.

Mangfold-debatten kretser stort sett rundt å få rekruttert inn folk med «annerledes» bakgrunn. Skal man høste resultater av mangfoldet, må man imidlertid også tenke på hvordan man håndterer forskjellighet, mener psykologen.

Internasjonal «isbryter»

Bjørn Ekelund, som for tiden jobber med en doktorgrad i internasjonal ledelse ved Universitetet i Agder, har i flere tiår jobbet med psykologiske målinger i team. Gjennom konsulentselskapet Human Factors har han høstet praktiske erfaringer og foretatt målinger i flere tusen norske team. Opp gjennom årene har han samtidig samarbeidet tett med vitenskapelige miljøer, herunder Michael West, professor i organisasjonspsykologi ved Aston Business School i Storbritannia og forskere ved NTNU i Norge.
Resultatet av denne koblingen mellom praksis og vitenskap er flere psykologiske verktøy til bruk i arbeidslivet. Ett av dem, «Diversity Icebreaker», beskrives i boken «Kreativ tverrfaglighet, teori og praksis» som snart kommer fra NTNU og redaktør Håkon Fyhn. En egen bok om verktøyet kommer til høsten.

Det noe «unorske» med dette verktøyet, er at det for tiden tas i bruk av stadig flere utenlandske organisasjoner, herunder handelshøyskolen IMD i Sveits som har det inne i sine teamprogrammer.

Den psykologiske testen er anslagsvis blitt brukt av 15.000 personer i de siste årene, og utgangspunktet er at folk nærmer seg oppgaver med utgangspunkt i ett av tre ståsteder: systematikk, det sosiale eller kreativitet.

- Det handler om forskjellighet. Om hvordan folk samarbeider, sier Ekelund.

Kjøp hele artikkelen og les om fargetesten.