Forskning i StatoilHydro: Lærerike fagnettverk

I StatoilHydro er det opprettet 131 fagnettverk innenfor spesialiserte tekniske fagområder, eksempelvis innen boreteknologi, avansert brønnoptimalisering, undervannsintervensjoner, elektroteknologi, kran- og løfteoperasjoner. Medarbeidere med spesialisert ekspertise på de forskjellige områdene jobber til daglig i ulike deler av organisasjonen og befinner seg på ulike steder geografisk. Fagnettverkene skal fungere som en møteplass for ansatte fra ulike enheter, og være en sosial arena for kunnskaps- og erfaringsdeling. Har man jobbet med å løse en teknisk utfordring på Gullfaks, skal eksperter på samme fagområde i andre deler av organisasjoner få vite om det. Har man i en del av organisasjonen forbedret en simuleringsmodell, skal andre som kan ha nytte av dette, få informasjon. Man skal slippe å finne opp kruttet på nytt.

Stor betydning

Det har de siste årene vært snakket mye om kunnskapsdeling i organisasjonsfaget, men opplever medarbeiderne denne typen nettverk som lærerike? Eller innebærer dette bare at man må løpe rundt på en masse unyttige møter?

Forskerne Torstein Nesheim fra Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Karen Olsen fra NHH har sammen med Marit Velvin i StatoilHydro gjennomført en undersøkelse blant 2517 StatoilHydro-ansatte som deltar i fagnettverk.

- Resultatene viser at formelle fagnettverk bidrar til kunnskapsdeling, profesjonsutvikling og anvendelse av kunnskap, sier Torstein Nesheim til Ukeavisen Ledelse.

Marit Velvin sier til internavisen til StatoilHydro at fagnettverkene har betydning både for den enkelte medarbeider og for selskapet. Deltakelse i fagnettverk fører til at ansatte løser oppgaver i egen enhet på en bedre måte. Oppgavene løses noe raskere, og folk jobber mer i samsvar med gjeldende dokumentasjon.

Mange ansatte, hvorav mange er ingeniører, føler at deltakelse i fagnettverk er verdifullt for deres egen profesjonell utvikling, og at det er til hjelp når de skal bygge opp personlige nettverk i selskapet.

Ledelse avgjørende

Noen fagnettverk viser seg imidlertid å være mer vellykkede enn andre.

- Hvor godt nettverkslederen behersker lederrollen sin, har betydning for hvor godt fagnettverk fungerer, sier Nesheim. - Jo, flinkere lederen er til å stimulere til møter og diskusjon, bidra til erfaringsutveksling og legge ut informasjon på nett, jo bedre er utbyttet av fagnettverkene.

I tillegg til at lederen av fagnettverket fungerer, er det viktig at linjelederne gir sin støtte. Fagnettverk tar tid fra medlemmenes ordinære oppgaver, men forskerne ser at hvis linjeleder støtter ansattes nettverksdeltakelse, så blir også resultatene i nettverkene bedre.

- Hva kan andre ledere lære av de funnene dere har gjort i StatoilHydro?

- Skal fagnettverk bli en god arena for kunnskapsdeling, må man gå systematisk til verks. Det første man må gjøre, er å definere viktige kompetanseområder hvor nettverk kan ha betydning. Deretter gjelder det å finne ledere som kan lede nettverkene på en god måte, sier Nesheim, som anbefaler at man løpende måler resultater av nettverksarbeidet.

- Man må være seg bevisst hva som er gode utfall av jobbing i fagnettverk og hvordan man skal måle resultatene. Dette skal ikke bare være en klubb hvor man treffer folk det er kjekt å kjenne, sier han.