Er ikke selskapsdamer

Argumentene om at kvinner ikke er motiverte og kompetente nok til å sitte i styrer tilbakevises i en studie gjort av Mona Lippold og Marit Sandaaker ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås.

De to studentene har i masteroppgaven sin gjort en omfattende studie blant dem styredebatten har kretset rundt de siste årene: Styrekvinnene selv.

- Svarene kvinnene gir viser at de gjennomgående opplever at de fungerer som fullverdige styremedlemmer, sier Mona Lippold og Marit Sandaaker.

83 prosent av kvinnene i undersøkelsen mener at de får gjennomslag for sine forslag når beslutninger tas i styret. 95 prosent av kvinnene fastslår at meningene deres blir tatt på alvor i styrerommet. Kvinnene ga også uttrykk for at de likte styrejobben, både faglig og sosialt sett. Styrekvinnene fungerer med andre ord ikke som «selskapsdamer», slik en del kritikere fryktet i forkant av kvoteringsloven.

Fryktet selskapsdamene

«Man bytter ut et par gretne gamle gubber ingen gidder å høre på med noen unge damer ingen heller gidder å høre på, men som i det minste er søte å se på, og så er den saken i boks.» Sitatet er hentet fra tidligere hodejeger Elin Ørjasæters spissformulerte og mye debatterte kronikk «Selskapsdamer», som sto i A-magasinet i januar 2006.

I kronikken satte Ørjasæter søkelyset på de mange unge kvinnene hun mente ville bli rekruttert inn i styrene som en direkte følge av kvoteringsloven: Kvinner uten relevant kompetanse og erfaring nok til virkelig å kunne matche de erfarne styremennene som allerede satt i styrene rundt omkring. Elin Ørjasæter var ikke alene om å peke på denne typen problemstillinger. At det ikke fantes mange nok kvinner med relevant og nok kompetanse og motivasjon for styrejobbene, var for noen år tilbake den mest utbredte, og hyppigst fremførte, kritikken mot den omstridte kvoteringsloven.

Forkjemperne for loven argumenterte på sin side med demokrati og mangfold. De mente at all den tid kvinnene utgjorde halvparten av befolkningen, inkludert den velutdannede delen av befolkningen, burde de i større grad være representert i styrer. Mange argumenterte også for at kvinner gjerne hadde en annen bakgrunn og andre erfaringer enn menn, og dermed representerte en type kompetanse som man i større grad burde nyttiggjøre seg av i styrene.

Høyt utdannet

44 prosent av styrekvinnene i Lippold og Sandaakers studie var i alderen 38-48 år, mens 35 prosent var i aldersgruppen 48-58. De eldste og de yngste kvinnene representerte altså et klart mindretall: Femten prosent av kvinnene i undersøkelsen var yngre enn 38. Seks prosent var eldre enn 58.

Når det gjelder erfaring, så hadde seks av ti kvinner fra to til fem års erfaring fra styret. To av ti hadde over fem år i styret. To av ti var på sin side temmelig ferske, med halvannet år eller mindre fartstid. Alder og erfaring påvirket imidlertid ikke kvinnenes svar, viser studien.

92 prosent av kvinnene i studien hadde fullført høyere utdanning, og Lippold og Sandaaker konkluderer med at det ikke er hold i påstandene om at kvinnene ikke er kompetente nok til å sitte i styrer.

- Kvinnene er høyt utdannet, og de forteller at de får gjennomslag når beslutninger skal tas i styret. Hadde styrekvinnene ikke vært kompetente, ville resten av styret sørget for at kvinnene ikke hadde fått gjennomslag, sier Lippold.