Engasjert eller nesten utbrent?

Jonal Fisker (cand.psych.aut) og Anders Myszak (cand.psych), grunnleggere av det danske Lykkeakademiet, skriver i en artikkel i danske Ledelse I Dag om forskjeller på sunt engasjement og engasjement som blir så stressende at det kan gå på helsa løs.

De to siterer engasjementsforsker Wilmar B. Schaufeli, som definerer engasjement på jobben som «en positiv, bekreftende arbeidsrelatert tilstand, som karakteriseres av vitalitet, entusiasme og absorbering». Ifølge forskeren er det nettopp disse tre siste momentene – vitalitet, entusiasme og absorbering – som bidrar til å skille jobbengasjement fra utbrenthet.

Vitalitet handler i denne sammenhengen om de ansattes positive energi. Entusiasme omfatter følelser som inspirasjon, betydning, stolthet, utfordring og identifikasjon med jobben. Absorbering dreier seg om å være så opptatt av jobben at tiden flyr av sted og man har vanskelig for å løsrive seg. En opplevelse av at man glemmer alt omkring seg når man er i gang.

Tvangsmessig
Noen blir imidlertid så engasjerte og avhengige av jobben at de kan bli utbrente og syke (workalholics). Et kjennetegn ved disse er at avhengigheten til jobben er så stor at personen neglisjerer andre sider i livet. En annen definisjon, som Schaufeli bruker, er at folk har en tendens til å jobbe altfor hardt og bli så besatt av arbeidet at arbeidet blir tvangsmessig.

Folk som er avhengig av jobben, bruker overdrevent mye tid på jobben, jobber hardere enn sine kolleger og hardere enn forventet for å oppfylle organisatoriske og økonomiske standarder. Utover dette, tenker disse personene på jobben uavbrutt, også når de ikke er der.

Ulik motivasjon
I det daglige kan det være vanskelig for en leder å skille mellom engasjerte medarbeidere og ansatte som er avhengige av jobben på den negative og helseskadelige måten. Grensene er hårfine, og noe av det som gjør det vanskelig å skille mellom de to, er at det er et spørsmål om medarbeideres grunnleggende motivasjon.

Studier skal ha vist at såkalte «workalholics» som jobber på en tvangspreget måte er mer motivert av eksterne motivasjonsfaktorer (penger, ros, straff) enn indre motivasjonsfaktorer (egen glede, opplevelse av at det føles «riktig»). Dette er i tråd med tanken om at engasjerte medarbeidere motiveres av arbeidet mens mennesker som er i risikosonen for utbrenthet, «pushes» av arbeidet, skriver Fisker og Myszak.