De viljesterke
Toppidrettsutøvere og spesialsoldater scorer i snitt 78,1 poeng av 100 mulige poeng på viljestyrketesten. Hakk i hæl følger toppledere i privat sektor med 76,2 poeng.
Deretter følger ledere på nivå to i privat og offentlig sektor, samt toppledere i offentlig sektor, på henholdsvis 75,2 og 75,1 poeng.
– Det ser ut til at ledere, toppidrettsutøvere og spesialsoldater scorer gjennomgående høyere på viljestyrke enn medarbeidere og studenter. Forskjellene er signifikante, sier Tom Karp, førsteamanuensis i ledelse ved Markedshøgskolen og seniorpartner i lederutviklingsmiljøet Emergence.
Snitt: 72,5 poeng
Viljestyrketesten - en selvevalueringstest hvor man skal ta stilling til 27 påstander om viljestyrke - inngår i en av flere studier i et forskningsprosjekt Tom Karp er i gang med om viljestyrke og ledelse. Testen har ligget ute på Ukeavisen Ledelses nettsider, og mange lesere har deltatt. Hvis du ikke har tatt testen, kan du gjøre det nå ved å følge lenken til høyre.
Totalt 1901 personer tok testen før Karp begynte å analysere resultatene, og den gjennomsnittlige viljestyrkescoren for gruppen er 72,5 poeng. Dette er noe høyere enn det Tom Karp tror ville vært snittet hvis alle samfunnsgrupper, inkludert grupper som sliter med å fungere i samfunnet, hadde deltatt.
– Respondentene som har deltatt i denne testen er nok mer ressurssterke enn befolkningen som sådan, sier han.
– Hva var hensikten med testen?
– Hensikten var å lage en grov, helt enkel test som mange raskt kunne gjennomføre. Jeg ønsket å se om vi kunne se noen forskjeller i score mellom ulike profesjonsgrupper, og det gjorde vi.
De viljesterke
Det var i intervjuer for et par år tilbake med rundt 50 ledere til boken Ledelse i sannhetens øyeblikk, at Karp merket seg at mange av lederne direkte eller indirekte snakket om viljestyrkens betydning for lederskap.
Han opplevde at ledere han snakket med skilte seg ut ved å ha større vilje enn andre til å handle i bestemte situasjoner. Dette var mennesker som hadde tro på at de ville mestre oppgavene som lå foran dem, til tross for motstand som ville komme.
Karp mener at viljestyrke er et emne som er for lite belyst innenfor ledelse, og har derfor satt i gang et forskningsprosjekt om viljestyrke og ledelse. Hypotesen er at viljestyrke er en viktig del av lederskap og at viljestyrke er noe som kan trenes.
Baumeister
Det er ulike syn på viljestyrke innenfor forskningen. Tom Karps hypotese om at viljestyrke kan trenes ligger tett opptil argumentasjonen til sosialpsykolog Roy F. Baumeister, som den siste tiden har fått mye oppmerksomhet for sin bok Willpower.
I boken sammenligner Baumeister viljestyrke med en muskel som kan trenes, men også utmattes. Forsøk sosialpsykologen beskriver i samme bok peker for øvrig i retning av at hvis du trener selvkontroll på ett område, så kan det føre til forbedring også på andre arenaer i livet.
Offentlig sektor
– Toppledere i offentlig sektor scorer lavere enn toppledere i privat sektor på viljestyrketesten. Betyr det at topplederne i offentlig sektor er mindre viljesterke enn topplederne i privat sektor?
– Jeg har ikke forsket på forskjeller mellom ledere i privat og offentlig sektor, så det vet jeg ikke. Men en bit av forklaringen kan kanskje være at det private næringslivet fremdeles er mer målstyrt enn offentlig sektor. Man kan også tenke seg at ledere i offentlig sektor jobber med kompliserte saker hvor de må ta hensyn til flere forhold enn man må i privat sektor. Hovedtendensen i funnene er imidlertid at ledere fra både privat og offentlig scorer høyere på viljestyrke enn medarbeidere og studenter.
Selvtillit
De som scorer høyt på viljestyrke totalt sett i testen, ser også ut til å være optimistiske og flinke til å motivere seg selv. De har både selvtilliten og mestringstroen i orden.
En svakhet ved en selvevalueringstest som dette, er imidlertid at det kan være fristende å vurdere seg selv for høyt. Enten fordi man har lyst til å oppnå høyere score eller fordi man har dårlig selvinnsikt.
– Det kan nok være en viss Birken-faktor her, sier Tom Karp, som viser til at vi lever i en tid hvor vi måler resultater og konkurrerer om alt mulig rart. Kanskje også viljestyrkescore.
Følelsesbibliotek
Viljestyrketesten inngår i et større forskningsprosjekt, og Karp har i kjølvannet av testen dybdeintervjuet 15 ledere om måten de bruker viljestyrken sin på, bevisst eller ubevisst. De forteller, naturlig nok, at de bruker viljestyrken sin først og fremst når de møter motstand. Flere har i intervjuene også beskrevet strategier for å akseptere og håndtere stressende følelser og negative tanker.
– En snakket om hvordan han hadde lært seg å håndtere frykt. Han kjenner den igjen når den kommer, aksepterer den, vet at det er energi å hente i den og er ikke redd for den, sier Karp. Han tenker at man gjennom å kjenne på og bli seg bevisst ulike følelser, kan opparbeide seg et følelsesbibliotek som gjør at man kjenner igjen følelser når de dukker opp igjen senere en gang.
– Du vet at du har vært der før og har kommet deg igjennom det.
Dytter bort det negative
Mange av de viljesterke lederne snakket underveis i intervjuene også om ulike måter å dytte bort negative tanker og følelser på, forteller Karp. Én måte å håndtere vanskelige tanker og følelser på, var å tenke at det snart var over, og kanskje også unne seg en belønning når man var kommet i mål.
En annen taktikk var å ta kontroll gjennom å bryte et stort mål ned i mindre, konkrete arbeidsoppgaver. Ikke ulikt måten toppidrettsutøvere jobber på. Slik unngikk lederne å hele tiden tenke på det store bildet.