Politilederne er for feige

Rundt 30 politiledere - lensmenn, jurister og administrative ledere - hadde benket seg i klasserommet. Foran dem sto den samfunnsengasjerte og spissformulerte forretningsmannen og eiendomsutvikleren Arthur Buchardt. Han var invitert til Politihøgskolen for å tilkjennegi sitt syn på ledelse; og sitt syn på politiet. Han var en som kom «utenfra», fra næringslivet, og hadde fått som oppgave å utfordre politiledernes tankegods om ledelse og politiet som etat.

- Jeg har stort sett gode erfaringer med politiet, innledet Arthur Buchardt, som har mistet lappen fire ganger og har over 80 fartsbøter på samvittigheten.

- Det finnes riktignok noen drittsekker i denne yrkesgruppen som i alle andre yrker. Forskjellen er at hvis du treffer en drittsekk i en butikk, på et hotell eller i en rørleggerbedrift, så kan du be vedkommende om å kysse seg bak, og så trenger du ikke handle der mer. Men overfor en polititjenestemann står du mer med lua i hånda, og må godta det som sies, enten det er saklig eller usaklig. Og dét må dere ha med dere: Maktposisjoner er utfordrende på godt og vondt, og de til dels kan være farlige. For det er ikke alltid makten har rett. Man må ha ydmykhet overfor alternative synspunkter.

- Gå foran

Politifolkene Arthur Buchardt holdt foredrag for personer som har vært ledere en stund, og som deltar på etterutdanningen «Ledelse og organisasjonsutvikling II».

- Det mest fundamentale i ledelse er å gå foran, sa forretningsmannen, og så utover forsamlingen.

- I politikk og i samfunnet er det noen som går foran og viser vei. Det er imidlertid mange viktige personer innenfor sitt fagområde som avanserer uten å ha lederegenskaper. Det jeg mener å si, er at ledelse er et fag og en profesjon, og egentlig ikke særlig knyttet til faglig kompetanse. Du kan da være en meget dyktig fagperson uten å bli en dyktig leder. Du kan være middelmådig fagperson, og likevel bli en dyktig leder.

Buchardt mener lederkompetanse handler mye om hvordan folk framstår, om evne til kommunikasjon og om evnen til å få folk med seg. Han mener at å stimulere og motivere er viktige lederoppgaver for å få medarbeidere til å trives og prestere. Spillerne på laget ditt må bli sett, hørt og lagt merke til.

- Det er jo sånn at man blir tildelt roller som man ikke trives i, men hvis det er takhøyde og åpenhet, så tåles det også. Du får mye større forståelse for kritikk og justeringer av ting som ikke er så bra i en organisasjon hvor det er stor takhøyde og hvor det gis klapp på skulderen.

- Flere bør flyttes på

Arthur Buchardt presiserte at når han snakker om politiet, så snakker han ut fra det bildet han har som «gjennomsnittsnordmann», uavhengig av hva som er riktig og galt. Han mener det er politiet, ikke han, som har et problem hvis bildet er galt. Da har politiet informert for dårlig.

- Skal et lag prestere noe, må man imidlertid definere mål, framholdt forretningsmannen, og viste til lønnsomhets- og salgsmål i næringslivet.

- I næringslivet felles det ganske ofte dommer over hva du har prestert. Og det skal jeg si dere; de dommene er ganske brutale. Du får belønning hvis du når mål, og du sparkes ut hvis du ikke når dem. I så måte er politiet ganske bortskjemte: Jeg har sjelden sett eller lest om politifolk som får sparken eller blir flyttet på. Men det burde vært mye mer av at folk ble flyttet på, degradert eller fikk sparken hvis de ikke når målene, sa Buchardt, som tok til orde for at politiet bør bli like flinke til å kontrollere måloppnåelse og oppførsel i egne rekker som å kontrollere at lov og orden overholdes i samfunnet.

Mer åpenhet og informasjon

Buchardt vil ha politiledere som går foran. Han vil ha politiledere som prioriterer, delegerer og premierer de beste politifolkene. Han vil ha mer åpenhet, og mer informasjon. Han langet for øvrig ut mot norsk byråkrati, som han mener er for tregt og for dårlig ledet, helt fra toppen av.

- Byråkratiet er for dårlig til å tilpasse seg samfunnsutviklingen gjennom omorganisering. Verden forandrer seg, og det må man forstå på toppen. Kompetanse på fagområdet ledelse og endringer er mye viktigere enn paragrafer og juss.

Noen av politilederne i salen parerte med at de jobber i et system hvor mange av premissene er lagt. De har ikke den samme handlefriheten og de samme endringsmulighetene i hverdagen som Buchardt har. Noen mente Buchardt hadde et gammeldags syn på politiet, og viste til at politiet har endret seg. Andre politiledere sa at de ville endre, men opplevde at de ikke fikk lov.

Med lua i hånda

- Bruk lederorganisasjonene deres, oppfordret Buchardt, som i fjor sto på TV i beste sendetid og kjempet for sykehotell ved Radiumhospitalet med alle midler.

- Dere som er ledere på mellomnivå er altfor snille og ordentlige, og står altfor mye med lua i hånda. Dere er sikkert redde for muligheter til avansement og så videre, men ikke vær så redde. Hvis det er et bredt forankret behov for endring, må dere prøve tjenestevei. Går ikke det, må dere si fra på andre måter. Vær kollektive. Går dere ut samlet, blir ingen tatt for det. Dere har et ansvar for og en plikt til å si fra om ting som er galt. Få tilbakemeldingene oppover i systemet der de hører hjemme.

Hvor er profilene?

Hvor er de markante politilederne? spurte Buchardt.

Rolf B. Wegner var en synlig politimester i Bergen for en del år tilbake. Truls Fyhn har som politimester i Tromsø tilkjennegitt klare meninger på TV. Arne Johannessen, lederen for Politiets Fellesforbund, er imidlertid nesten alene om å snakke på politiets vegne i norsk offentlighet.

- For meg er politimesteren et sikkerhetssymbol, men det jeg ser av politiet, er at de kontrollerer om folk kjører i kollektivfeltet. For en leder er det imidlertid enkelt og billig å stå fram i media, og det har stor effekt. Enten det gjelder barn på skoleveien eller innbruddsbander. Informasjon, internt og eksternt, er en nøkkel for å bli en god leder, sa Arthur Buchardt, som mener dette bare blir viktigere og viktigere.

- Du får stadig flere medarbeidere som har vokst opp med informasjon og åpenhet hele veien, og dét forventer de også av organisasjonen de jobber i. I tillegg har man kunder og borgere rundt seg, som forventer og forlanger mer åpenhet og mer informasjon. Mediehåndtering, markedsføring og informasjon bør være et eget felt for ledere i politiet. I dag framstår politilederne som en grå grøt. Se på tidligere forsvarssjef Diesen; han var et godt talerør for Forsvaret. Politiet har ikke noe slikt talerør. Hvis politiet hadde informert om bemanningen, budsjettet og oppgavene sine, hadde jeg kanskje skjønt hvorfor politiet prioriterer som de gjør, sa Arthur Buchardt, som oppfordret lederne til å gå ut i lokalavisene. Og han vet råd hvis lokalavisene ikke vil dekke stoffet.

- Sett inn en helsides annonse. Dét hadde man gjort i næringslivet.

Denne artikkelen hentet fra Ukeavisen Ledelses papiravis nr. 43 2009.