– Nødvendig for å overleve
Intense, bankende maskinlyder fyller den hvitmalte fabrikkhallen hos Tele Textiles på Notodden fra gulv til tak. Veverimaskinene går for fullt. Hvitt fibergarn fyker rundt med lynets hastighet i sinnrike systemer. Ut av de grønne, moderne vevene kommer det ekstremt sterke geotekstiler. Geotekstiler til bruk under veibygging, tekstiler som legges i jord som armering for å holde løs masse på plass eller kanskje tekstiler som fanger opp forurensing under vann.
Roar Lunde ser utover fabrikken og den nye produksjonslinjen, som er designet etter prinsipper i Lean – en metodikk for slank og effektiv produksjon som opprinnelig kom fra japansk bilindustri. Han peker ut viktige detaljer. Viser hvordan maskinene står sirlig på linje, slik at den enorme, langsgående kranen i taket kan passere frem og tilbake med stativer med spoler og annen last. Lenger inne i fabrikken viser han hvordan en maskin er blitt bygget opp rundt 20 centimeter for å få plass til en tilsvarende maskin til ved siden av.
– Det er trangt her, men nå har vi fått samlet all produksjonen på ett plan og det var helt nødvendig for å få god flyt i produksjonen. Før var de ulike delene av produksjonsprosessen fordelt over tre etasjer, og tunge traller ble transportert opp og ned. Men som jeg pleier å si internt her: Jeg har ikke én eneste kunde som er villig til å betale for at vi kjører garn opp og ned i en heis.
Dramatisk redningsaksjon
Å skape økt verdi for kunden er et av hovedprinsippene i Lean (se faktarute), og dette skjer som regel gjennom kvalitetsforbedring, standardisering og effektivisering. For Tele Textiles har Lean-omleggingen bidratt til langt høyere produktivitet.
– På den gamle produksjonslinjen produserte vi rundt 1100 tonn per år. Da vi kjørte for fullt på den nye linjen i oktober/november var vi oppe i en hastighet som tilsier rundt 1800 tonn per år. Dette gjør vi med 20 prosent lavere kostnader, sier Lunde.
Det er imidlertid ikke Lean alene som er grunnen til at det fremdeles veves geotekstiler i den gamle fabrikken på Notodden. Bedriften har de siste årene vært igjennom både dramatiske nedturer og en redningsaksjon som omfatter langt mer enn produksjonen.
Roar Lunde, som tidligere var produksjonssjef, sluttet på et tidspunkt fordi han mente at daværende eiere satset for smalt og tungt på produktet Autosock, en sokk til å ha utenpå bildekk på glattisen.
– Det kom to grønne vintre, og så mistet vi en omsetning på 30 millioner kroner. Det tilsvarte halve omsetningen, sier han.
Da bedriften fikk nye eiere, ble Lunde hentet tilbake som daglig leder for å iverksette en ny strategi der det skulle satses tungt på geotekstiler til ulike former for jordarmering i et internasjonalt marked. Men så ble det plutselig stille fra eierne.
Eiere i fengsel
– Etter noen måneder kunne vi lese i Dagbladet at eierne våre satt inne, mistenkt for massiv skatteunndragelse i forbindelse med annen virksomhet, forteller Lunde.
Det så ikke lyst ut for Tele Textiles i dagene som fulgte. Varetektsfengslingen av eierne innebar at Tele Textiles på et tidspunkt var uten et fungerende styre. I tillegg stengte banken kassakreditten til Notodden-bedriften da de ble kjent med fengslingen. Bedriften hadde dermed ikke penger å drive for, og endte i skifteretten.
– Vi fikk tre dager på oss til å skaffe nye eiere, og det klarte vi, sier Lunde, som er overbevist om at grunnen til at de har klart å skaffe finansiering, er at de planla å legge om til mer effektiv produksjon og drift, og at de faktisk gjorde det.
Det hører med til historien at Birkeland og Naurstad senere saksøkte banken i forbindelse med konkursen til Tele Textiles, og at partene i januar 2010 inngikk et forlik. Dette har imidlertid ikke betydning for driften i dagens Tele Textiles, som nå har nye eiere.
På ett plan
Omstillingen og opprydningen i Tele Textiles har pågått i tre år, og har skjedd i tett samarbeid med rådgivere fra Teknologisk Institutt på Kongsberg. Dette er et rådgivermiljø som har lang erfaring med å jobbe med virksomhetsutvikling og bruk av Lean i norske bedrifter, blant annet innenfor møbelbransjen.
Roar Lunde husker veldig godt tegningen rådgiver Yngvar Olafsen tegnet den første gangen han besøkte Tele Textiles. Lunde griper en tusj og tegner den om igjen. Han tegner de tre etasjene fabrikken bestod av tidligere, og tegner grønne piler som peker oppover og nedover og viser produksjonsflyten slik den var.
– Han startet med å spørre oss om hvor vi hadde råvarene, og de hadde vi lagret utenfor her, litt her og litt der. Eller for å si det som Yngvar sa det: Dere kjører varene rundt på tunet utenfor her.
Lunde forteller videre. Om alle tonnene med fibergarn som skulle opp og ned med heis. Om fibergarnet som først skulle opp i tredje etasje for renning, så ned i første etasje for veving og deretter opp i andre etasje igjen for inspeksjon. Han forteller om en heis som ikke alltid var ledig. Om hvor tungt det var for medarbeiderne som skulle få den blytunge tralla med garn eller ruller med geotekstiler over heiskanten. Han avslutter med å tegne én vannrett pil under alle de andre pilene.
– Vi måtte få til en produksjonsflyt som var sånn. Jeg ville ha alt på ett plan. Vi måtte klare å få råvarene inn i den ene enden av fabrikken og ferdigvarene ut i den andre. Vi hadde ikke råd til å drive og flytte på ting unødvendig.
Dette er et utdrag. Hele saken kan kjøpes i PDF-format hos Buyandread.