Kvinner lider av «flinkesyken»
Lederekspert Benja Stig Fagerland husker dem godt. Kvinnen og mannen som hadde søkt den samme lederstillingen. Fagerland jobbet i et rekrutteringsselskap, og på den andre siden av bordet satt det en svært kompetent kvinne og unnskyldte seg for at hun ikke behersket alle kriteriene som var ramset opp i stillingsannonsen. Hun tipset til og med om andre personer hun mente ville beherske deler av jobben bedre. Den mannlige søkeren, som tilfredsstilte langt færre av kravene, kom ikke med en eneste unnskyldning. Han satt der, stolt og sterk, og fastslo at han kunne lære seg det han måtte mangle. Han viste også til at han kunne trekke på andres kompetanse i det teamet han skulle lede.
- Til slutt sa jeg det rett til den kvinnelige søkeren, sier Fagerland:
- Forsøker du egentlig å selge deg inn til denne stillingen?
Noen år senere ble Fagerland strategen bak NHOs «Female Future»-program. På tre år økte kvinneandelen i styrene i NHO-bedriftene fra seks til 21 prosent, og «Female Future» høstet mye anerkjennelse, ikke minst internasjonalt.
Danske Benja Stig Fagerland, som er bosatt i Norge, går nå for å være en av Nordens fremste eksperter på kvinner og ledelse. Hun intervjues til stadighet om emnet i toneangivende internasjonale medier, og jobber mye i Danmark, der de for tiden er midt inne i den kvoteringsdiskusjonen vi hadde i Norge for noen år tilbake.
«Flinkeskolen»
Det er ikke helt stuerent å gi kvinnene selv skylden for at de ikke kommer seg opp og frem i næringslivet, men også kvinnene må ta sin del av ansvaret, mener Fagerland. Sammen med Peter Horn har hun skrevet boken «Succespunktet. Hemmeligheden bag kvinders succes». Her tar hun et oppgjør med det hun kaller «Flinkeskolen».
- Vi må erkjenne at kvinner støter på noen barrierer som gjør at de ikke når så langt som de burde kunne. Barrierene finnes i arbeidslivet, i samfunnet, i politikken og i kvinnene selv. Vi må våge å synliggjøre barrierene, diskutere dem og gjøre noe med dem.
En av barrierene, som kvinnene selv kan gjøre noe med, er «de flinke pikene». Kvalifiserte kvinner som har lyst til å bli ledere, men som tror de ikke kan. En undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet omtalt i Ukeavisen Ledelse i forrige uke avdekket at kvalifiserte kvinnelige jurister ikke søker lederstillinger i norske domstoler fordi de tror de ikke er flinke nok. En kartlegging Irmelin Drake har gjort i norske medier viser samme tendens: Kompetente kvinner må overtales inn i ledelse.
- Kvinnene må lære seg å gi slipp. Lære seg når noe er «godt nok». Kvinnen vil helst være 120 prosent kvalifisert for å søke på en lederstilling. Mannen er fornøyd hvis han har 20 prosent av kravene inne.
Kjøp hele artikkelen og les tipsene om hvordan man finner veien ut av «Flinkeskolen».