Lånekrav skaper klasseskille

Kravet er innført av finanstilsynet 1. desember i fjor, og går ut på at samlede lån med pant i boligen ikke må overstige 85 prosent av boligens markedsverdi. Undersøkelser har vist at halvparten av låntakerne under 35 år i 2011 hadde et lån på mer enn 90 prosent av verdien, og det er denne tendensen tilsynet ønsker å snu.

Kravet gjør det imidlertid vanskelig for mennesker uten egenkapital å komme inn på boligmarkedet, og rammer dermed i stor grad de unge mener den tidligere Ap-politikeren Bjerke. Hans argument, skriver VG, er at ungdom fra mindre ressurssterke familier er de som rammes hardest fordi de ikke vil kunne få assistanse fra mor og far. Foreldre kan gjennom gaver, lånekausjon eller på annen måte hjelpe førstegangsetablerere til å stable de 15 prosentene på beina. Dette forutsetter imidlertid at foreldrene selv har midler å bruke, noe ikke alle har.

Ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) er innført for å hjelpe unge med å spare til egenkapital, men den blir i liten grad benyttet sier finansministeren selv. Gjennom ordningen kan personer under 34 år spare få skattefradrag for sparing på inntil 20.000 kroner i året, men med et totalt tak på 150.000. Dette er dessuten bare nok til å dekke egenkapitalkravet til en bolig til en million kroner, noe ingen kommer veldig langt med i de store norske byene.