Kvinnene og krisene

Etter 1. januar 2008 var allmennaksjeselskapene nødt til å ha minst 40 prosent kvinner i styret. De mange kvinnene som kom inn i styrerommene da kvotering ble lovbestemt her i landet har imidlertid fått litt å bryne seg på. Det er internasjonal finanskrise og eurokrise, industrien sliter og konkurser truer.

Finansavisen bruker i en artikkel om kvinner, styrearbeid og kriser blant annet følgende tall for å illustrere alvoret i utviklingen: 2011 har 22 selskaper på Oslo Børs opplevd et kursfall på mer enn 70 prosent. Flere børsnoterte selskaper er gått konkurs. Neste år forfaller det obligasjonsgjeld for 40 milliarder for norske børsnoterte selskaper, og hvis kapitalmarkedet da ikke er friskt, kan flere selskaper falle utfor stupet.

Mimi K. Berdal, en kvinne med syv verv i allmennaksjeselskaper (ASA), sier til Finansavisen at det blir for enkelt å tenke at kvinner er kommet inn for å rydde opp etter menn som har tatt for stor risiko. Hun viser til at det satt mange kvinner i ASA-styrerne også før kvoteringsloven kom. Heller ikke Tone Bjørlov, en dame med seks verv i allmennaksjeselskaper, er med på at kvinnene rydder opp etter mennene. Hun tror imidlertid at kvinnene har bidratt til å gjøre norske styrer mer profesjonelle.

Mimi K. Berdal har som styremedlem blant annet jobbet med problemene i Sevan Marine, som ble reddet fra konkurs. Hun bekrefter overfor Finansavisen at krisetider krever en større innsats fra styrene. De skal fatte beslutninger og sitter med ansvaret. Eiere og långivere kan i ettertid stille styremedlemmer til ansvar.

Et annet moment som gjør at kravene til styrearbeidet er blitt skjerpet de siste årene er retningslinjene for eierstyring og selskapsledelse (corporate governance). Denne typen retningslinjer ble innført verden over for en del år tilbake etter en bølge av næringslivs- og regnskapskriser, hvorav Enron-saken var den mest kjente.