Satser igjen på lokalt landbruk
Bør fattige nasjoner dyrke sin egen mat, eller er det best at de importerer matvarer fra rike land som produserer mer effektivt, til en lavere pris?
I flere tiår har fattige land blitt frarådet å investere for mye i eget landbruk. Økonomenes argumentasjon har vært tuftet på klassisk økonomisk teori som grovt sett sier at man bør satse der man har sine naturlige fortrinn, og la fri handel besørge resten. For de fattige landenes del, innebar dette gjerne at de fikk råd om å satse på andre ting enn ris og kornproduksjon, som ble dyrket billigere i rike land. De fattige ble isteden rådet til å satse på annen type produksjon, turisme og tjenester som kastet mer av seg. Slik skulle de kunne kjøpe maten istedenfor å dyrke den selv.
Teorien holdt stikk i mange år.De fleste fattige land kunne importere mat som var billigere enn om de hadde dyrket den selv. Matvarekrisen verden nå står overfor har imidlertid fått både givere og mottakere av utviklingshjelp til å tenke nytt om landbruk, fastslår avisen the Wall Street Journal i en analyseav den globale landbrukspolitikk.
Effektivt mot fattigdom
På en FN-konferanse den fjerde juni proklamerte Verdensbankens sjef, Robert Zoellick, at banken nå prioriterer økt produktivitet i landbruket og bekjempelse av sultproblemet. Bakgrunnen for dette er blant annet en rapport fra egen organisasjon som heter «World Developement Report 2008». Den konkluderer med at økonomisk vekst i landbruket er mer effektivt for å redusere fattigdom enn vekst i noen annen sektor.
- En stor andel av verdens fattige er tilknyttet landbrukssektoren. Nye analyser i rapporten fra Verdensbanken viser at investering i landbruk skaper en vekst som er tre, fi re ganger mer effektiv for fattigdomsbekjempelse enn vekst skapt av investeringer i andre sektorer, sier Stein Holden, professor ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap i Ås og en av bidragsyterne til rapporten.
En annen rapport fra Verdensbanken viser ifølge the Wall Street Journal imidlertid at banken i perioden 1991 til 2006 kanaliserte kun 9 prosent av utlånene sine til afrikanske land sør for Sahara til landbruket. På et frokostmøte med afrikanske ledere for noen måneder tilbake lovet imidlertid Zoellick at Verdensbanken ville endre kurs, skriver avisen.
