– Høy sigarføring

På KS Bedrift Møteplass presenterte Midttun erfaringene fra ti år med bedriftenes samfunnsansvar – Corporate Sosial Responsibility, CSR – som det heter.

– Jeg har tidligere beskrevet CSR som en ny megatrend, og det er ingen tvil om at en CSR-bølge har skyllet over oss fra begynnelsen av 2000-tallet. Først i Nord-Amerika og Europa, nå sprer den seg til Asia og Afrika. Rundt 2006 nådde mediedekningen en topp, for så å flate ut. Men det høye nivået – den høye interessen for bedriftenes samfunnsansvar – har holdt seg siden. Dette i motsetning til for eksempel oppslagene om miljø, som hadde en topp rundt København-konferansen, men som har holdt et lavt nivå både før og etterpå, sier Midttun.

Facebook-demokrati

Med Facebook-demokratiet og sterke sivilsamfunnsorganisasjoner kan ikke bedriftene lenger gjemme seg bak formell regulering. Det vil ikke lenger være mulig for noen virksomhet å stå på den gamle doktrinen om at samfunnet tar seg av ansvaret og bedriftene av profitten – og det er det.

Midttun poengterer at folk med Facebook og god organisering kan mobilisere ganske effektivt mot bedrifter.

– Det må en del til for å slå igjennom i nasjonale og internasjonale media, men bedriftene blir mer sårbare enn noen gang for slikt press. Tidligere ble forventningene kanalisert gjennom det politiske systemet og kunne ende opp som et nytt direktorat eller nye mandat til eksisterende. Nå kreves det at det handles raskere, sier Midttun.

Rapporteringen øker

Midttun mener det er tydelig at bedriftene har tatt dette inn over seg. Han viser til at antall rapporter i FN-støttede Global Reporting Initiative (GRI) økte fra under 50 i 2000 til 1700 i 2010. I tillegg har det kommet sertifiseringsordninger for CSR mens Ethical Trading Initiative har CSR, miljøspørsmål og dilemma satt i et system for verdikjedeledelse. Konsulentbransjen har gått tungt inn i CSR og bygget opp en omfattende metodikk, og CSR er et viktig politikkområde.

Statistikkene mangler

Carbon Disclosure Project (CDP) økte fra 235 i 2003 til 3050 i 2010. Det er hele tiden snakk om selskap som er blant de største i verden. Rapportene er både voluminøse og fargerike.

– Det har vært mye høy sigarføring omkring CSR, men det gjenstår en del når det gjelder relevant statistikk. For det er slett ikke lett å lese ut av alle de fine samfunnsrapportene hva som faktisk har kommet ut av CSR-arbeidet. Har Statoil blitt bedre på karbonutslipp, eller ikke? Iskremprodusenten Ben & Jerry har vært et ikon på samfunnsansvar, men heller ikke her er det lett å finne ut hva de faktisk har gjort. H&M måler i henhold til GRIS' generelle retningslinjer og har inspeksjoner hos underleverandører. De skriver mye om sine prosedyrer og rutiner, men du finner ikke klare mål på realiteten, sier Midtun.

Trenger benchmarking

Så i tillegg til retorikken og metodikken som har rådet grunnen til nå, må også den relevante statistikken på plass for at resultatene av bedriftenes samfunnsansvar skal kunne vises, tolkes, sammenlignes og forskes på, mener han.

– Bedriftene rapporterer nokså mye slik de vil, noe som gjør det veldig vanskelig å sammenligne dem. Jeg kan bare konkludere med at det er mye aktivitet på kommunikasjon, i mediebildet og på metodikk, men langt mindre klart hva som har kommet ut av det. Etter ti år mangler fortsatt klare benchmarking-kriterier. Slikt må på plass nå. CSR-bransjen har problemer med å levere resultater som er troverdige nettopp av den grunn. Skal CSR bli noe mer enn et utstillingsvindu, må realitetene bak vises, sier han.

For en ny maktbalanse

Professoren håper at selv om det kan se ut som om bedriftenes samfunnsansvar ikke er mye mer enn et utstillingsvindu i dag, så driver CSR-arbeidet prosesser i organisasjonene som etter hvert kommer etter.

– Jeg velger å være optimistisk, men det kan ikke gå ti nye år før det skjer. Jeg tror bedriftene fortsatt må jaktes på av sivilsamfunn, media og politikerne hvis det skal skje. I det nye kommunikasjonssamfunnet er vi på vei inn i en ny styringsmodell, der sivilsamfunnet aktivt overvåker næringsliv og politikk. Det blir en maktbalanse mellom marked, stat og sivilsamfunn på en åpen media-arena. Jeg har kalt det Montesquieu for det 21. århundre etter den franske statstenkeren som lanserte maktfordeling mellom statsmaktene på 1700 tallet, sier professor Atle Midttun.

Denne styringsmodellen, som kommer i tillegg til vårt vanlige demokrati, har ofte større evne til å krysse landegrenser i den globale økonomien, påpeker han.