Menn takler nedbemanning dårligst
Folk som opplever at arbeidsplassen blir nedlagt blir i større grad uføretrygdet enn andre og får lavere fremtidig inntekt. For menn som opplever at bedriften legges ned, øker også sannsynligheten for å bli siktet for lovbrudd. Familiene til mennene rammes også, blant annet gjennom at sannsynligheten for skilsmisse øker og barna gjør det dårligere på skolen. Dét kommer fram i en studie gjort av professor Mari Rege ved Universitetet i Bergen og forsker Kjetil Telle fra Statistisk sentralbyrå.
Funnene peker i retning av at menn takler bedriftsnedleggelse dårligere enn kvinner.
- Vi finner eksempelvis at dersom kona mister jobben i forbindelse med bedriftsnedleggelse, så har det en tendens til å redusere sannsynligheten for skilsmisse og styrke barnas skoleprestasjoner. Det er påfallende at menn og kvinner påvirkes så ulikt av bedriftsnedleggelse, sier Kjetil Telle i en pressemelding hos forskning.no.
Folk reagerer ulikt på at arbeidsplassen legges ned. De fleste håndterer nedleggelsen, mens en mindre gruppe rammes hardt. Lønnsmottakere som i 1995 jobbet i en bedrift som ble nedlagt mellom 1995 og 2000, hadde 24 prosent høyere sannsynlighet for å havne på uføretrygd innen 2001, enn lønnsmottakere i bedrifter som ikke hadde nedbemannet. Sannsynligheten for å bli skilt økte med 11 prosent, mens sannsynligheten for å bli siktet for lovbrudd økte med 14 prosent for unge, ugifte menn. I gjennomsnitt fikk barna om lag én karakter dårligere resultat i ett av avgangsfagene i 10. klasse dersom far hadde opplevd nedleggelse.
Det er ikke vinningskriminaliteten som øker når fars arbeidsplass legges ned, det er kriminalitet som tilsynelatende ikke medfører materielle gevinster, som voldsutøvelse, trafikkriminalitet og rusrelatert kriminalitet. Nyere studier fra andre land viser at menn opplever det å miste jobben som en større psykisk belastning enn hva kvinner gjør. Hvorfor det er slik vites ikke, men det kan handle om at menn har et annet forhold til arbeidsplassen sin enn kvinner.
- Mannen har mye av sitt sosiale nettverk og identitet knyttet til arbeidsplassen, mens kvinnen i større grad har andre arenaer utenfor arbeidslivet og derfor flere sosiale nettverk, sier Telle til forskning.no.
