Vil bygge et landslag for norsk maritim eksport

­I forrige uke lanserte regjeringen den andre delen av sin storsatsing «Hele Norge eksporterer». Det er en eksportreform hvor myndighetene, næringslivet og virkemiddelapparatet vil forene kreftene som skal føre til offensive fremstøt i utlandet.

Den todelte reformen ble presentert av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) 10. mars 2022. Målet er å øke den norske maritime eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, altså i løpet av bare åtte år. Samtidig skal de samlede klimagassutslippene kuttes med minst 55 prosent.

Rett tidspunkt for eksportstrategi

Et meget ambisiøst mål, med andre ord, og Vestre pekte ut retningen under lanseringen av den nye tiltaksplanen:

– Norge skal styrke sin posisjon som en ledende global aktør innenfor nye og grønne maritimeløsninger og tjenester. Tidspunktet for å lansere en norsk maritim eksportstrategi er nå, sa han under lanseringen.

Vi må posisjonere oss i det globale markedet, for å sikre oss arbeidsplasser og eksportinntekter i mange år framover. Lykkes vi i dette tiåret, lykkes de neste 50, er han overbevist om.

Ambisiøse mal – av næringen selv

Statsrådskollega Bjørnar Skjæran, fiskeri- og havminister, har ingen problemer med å skryte av den maritime næringen. Han er sikker på at bransjen har store muligheter i utlandet.

 – Målene for den maritime satsingen er ambisiøse og kommer fra næringslivet selv. Innen 2030 skal vi øke de norske eksportinntektene med 51 prosent – fra 85 milliarder til 128 milliarder kroner, sa han og minnet om at den globale maritime bransjen endrer seg i takt med det mye omtalte grønne skiftet, og at det skjer raskt.

–  Omstillingen vil gi store muligheter for mer eksport av norske maritime løsninger for nettopp norske bedrifter, mener Bjørnar Skjæran.

Tre ganger 25 millioner kroner

Den første delen av den samlede eksportsatsingen handlet om havvind og ble lansert 1. desember i fjor. Også den inneholdt flere tiltak som skal bidra til at Norge blir en av verdens ledende aktører innen havvind innen 2030.

Den andre delen er altså denne satsingen på landets maritime sektor og er blitt foreslått av Nasjonalt eksportråd. Hele poenget med eksportsatsingen er at den følges opp og videreutvikles i tett samarbeid med næringslivet.

• LES OGSÅ: Magne Lerø: Regjeringens storsatsing – ulønnsom havvind
• OG DENNE: Synspunkt | Arvid Nesse: Upresist om lønnsomhet i havvind

Regjeringen setter av 25 millioner kroner hvert år – i tre år framover. Hvor mye næringslivets økonomiske bidrag blir, er ikke avklart enda. De viktigste tiltakene er styrking av det eksportrettede virkemiddelapparatet i utvalgte deler og markeder, noe som skal bidra til at norske bedrifter vinner kontrakter i disse markedene, i internasjonal konkurranse.

Det skal utarbeides et felles budskap med tilhørende kommunikasjonsstrategi.

Dette er de ti tiltakene

De ti tiltakene for å øke norsk maritim eksport kan deles inn i tre kategorier: bli flinkere til å selge inn norske maritime løsninger, satse sterkere på eksportnettverk i utpekte områder i verden, og bli mer koordinerte i framstøt mot utenlandske markeder.

Og her er tiltakslisten som skal bidra til å øke den norske maritime eksporten og styrke Norges «internasjonale posisjon som en ledende aktør på nye og grønne maritime løsninger og tjenester»:

• Etablere eksportnettverk og kartlegging av konkrete markedsmuligheter. 
• Opprette program for merkevarebygging, posisjonering og eksporttrening. 
• Utvikle spisset områdesatsing for Singapore og Sørøst-Asia. 
• Etablere tematisk satsing på fartøy til havvind og offshore i Nord-Europa. 
• Etablere tematisk satsing på cruiseskipmarkedet i USA og Europa. 
• Opprette program for grønt maritimt skifte i tilknytning til EU Fit for 55. 
• Styrke «Team Norway» gjennom strategisk internasjonalt myndighetsarbeid. I klartekst betyr det at norske myndigheter ønsker en sterkere tilstedeværelse i EU-høyborgen Brussel, altså å være der hvor politikken lage. Hensikten er å bidra til diskusjonene med kommisjonen, de nasjonale delegasjoner og andre interessegrupper. Det sees også på muligheten til å lage egne programmer for EU-satsingen.
• Bidra med eget tilskudd til leverandørutvikling for innovative maritime løsninger.
• Benytte det EØS-rettslige handlingsrommet ved offentlige anskaffelser av fartøy. 
• Styrke finansieringsløsninger for norsk skipsbygging.

– En meget god start

Stål Heggelund, bransjesjef for Maritim Bransjeforening og Havbruksleverandørene i Norsk Industri, hilser regjeringens strategi velkommen. Norsk Industri var én av initiativtakerne til denne storsatsingen.

–  Dette er en meget god start på et langsiktig arbeid, svarer han på spørsmål fra Dagens Perspektiv.

Han presiserer at de ti tiltakene ikke må oppfattes som en handlingsplan, men heller som en helhetlig strategi som viser hvilket samlet virkemiddelapparat Norge har for å lykkes med eksportarbeidet sitt, med innovasjon og norsk teknologi.

– Vi skal bygge landslaget for norsk maritim eksport, lover Heggelund og understreker viktigheten av både den norske bransjeklyngen, et tett samarbeid med myndighetene og at «vi bruker våre muligheter».

Bransjedirektør Stål Heggelund i Norsk Industri oppfatter eksport-initiativet som et «spleiselag» hvor alle skal bidra. Foto: Norsk Industri

Et spleiselag

Stål Heggelund oppfatter eksport-initiativet som et «spleiselag» hvor alle skal bidra.

– Nå må også næringen kjenne sin besøkelsestid, sier han tydelig og mener med dette både det praktiske samarbeidet og økonomiske bidrag.

Bransjesjefen i Norsk Industri innrømmer at han hadde håpet på litt mer penger til oppstarten fra regjeringens side, men tror at utgiftene vil kunne deles fifty-fifty når arbeidet har kommet i gang. For det trengs mer kapital i årene framover.

Heggelund er særlig opptatt av å lage et eksportnettverk, basert på den norske klyngen, av bedre offentlige finansieringsordninger for norske verft og at EØS-reglementet brukes bedre ved offentlige anskaffelser av maritime fartøy.

Han viser til at Nærings- og fiskeridepartementet har fått levert en ekstern utredning som har sett nærmere på det mye omtalte EØS-rettslige handlingsrommet ved nettopp det offentliges kjøp av skip.

– Jeg synes vi kan bli flinkere til å støtte norske verft. Myndighetene må derfor bli flinkere til å kjøpe norsk, understreker Stål Heggelund.