Helsesektoren alene står for rundt 40 prosent av KI-prosjektene i offentlig sektor. Illustrasjonsfoto: metamorworks | iStock Photos
Offentlig sektor svært ivrig på kunstig intelligens
Norsk offentlig sektor har allerede tatt i bruk kunstig intelligens i stor utstrekning, viser en kartlegging fra Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) og Nora, et nasjonalt samarbeid for å fremme forskning innen kunstig intelligens (KI).
Listen, som aktualiseres fortløpende, inneholder for tiden 135 prosjekter, av 47 aktører. Og det kommer stadig nye til, skriver Kommunal- og distriktsdepartementet på sine nettsider.
Oversikten er basert på frivillig deltakelse fra de ulike prosjekteierne og ikke på noen måte komplett, poengterer departementet. Det foregår altså mye mer på «KI-fronten» i offentlig forvaltning.
Helseprosjekter topper
Helsesektoren alene står for rundt 40 prosent av KI-prosjektene i offentlig sektor. På plassene bak ligger transport- og energisektoren. KI-prosjekter innenfor infrastruktur, offentlig forvaltning og kommuner er nemlig også godt representert.
Her er en mer detaljert oversikt:
- Helsesektoren ser ut til å være mest aktive, med 54 prosjekter. Helse Vest og Helse Sør-Øst er like KI-aktive og står for de fleste prosjektene innen helse.
- Statsforvaltningen i offentlig sektor står med sine 33 prosjekter for 24 prosent av prosjektene, altså nesten en fjerdedel. Her finnes store statlige aktører som blant annet Skatteetaten, Nav og Statens pensjonskasse. Til sammenligning har kommuneforvaltningen seks prosjekter. Disse tilhører gjerne større kommuner slik som Trondheim.
- Deretter følger transportsektoren med 22 prosjekter (16 prosent) og energisektoren 17 (13 prosent). Mest ivrig innen kunstig intelligens i førstnevnte sektor er Ruter med hele 13 initiativ.
- Ser man på oversikten med «departementsbriller», så er det også her at helse topper, foran Nærings- og handelsdepartementet. Til sammen har de to 60 prosjekter innen kunstig intelligens.
Kartleggingen har vært etterspurt – og etterlengtet. Flere aktører i offentlig sektor ville nemlig gjerne vite om det finnes liknende prosjekter og utfordringer som de selv jobber med, men vet kanskje ikke hvem de skal kontakte, skriver direktoratet på sine nettsider.
«Også politiske beslutningstakere er tjent med å ha god innsikt i formål og omfang av offentlig sektors bruk av kunstig intelligens når strategier skal utarbeides eller justeres», heter det videre.
Hvem gjør hva?
Kort fortalt viser oversikten over KI-prosjektene hvem som gjør hva, og hvem som kan kontaktes ved ønske om erfaringsutveksling eller samarbeid.
Listen gir dessuten beslutningstakere en viss oversikt over hva som rører seg innen kunstig intelligens i de enkelte sektorene, noe som kan avdekke behov for styrket innsats.
– Bidrar til større åpenhet
– Vi tror at oversikten vil bidra til bedre og mer effektive løsninger, og en mer åpen offentlig forvaltning om bruk av KI, sa seniorrådgiver Jens Osberg i Digitaliseringsdirektoratet da kartleggingen ble presentert.
Det er Nora som har vært initiativtaker og som har innhentet opplysningene. Datainnsamlingen er ikke basert på rapportering, men på direkte kontakt med antatt relevante aktører. Dette har gitt en form for ketchupflaskeeffekt og bidratt til at flere prosjekter ble funnet, står det på nettsidene.
