Eldrebølge og sentralisering vil utfordre velferdsstaten

­I dag presenterte Hans Christian Holte hovedfunnene av «Navs omverdensanalyse 2023 til 2035» på et allmøte for ansatte – som var åpent for publikum. Den er en blanding av fakta og blikk inn i framtiden og peker ut en rekke sentrale trender.

Blant dem som trer tydeligst fram, er disse:

• endringer i den norske demografien med økt aldring av befolkningen og fortsatt sentralisering som konsekvens av de unges fraflytting fra distriktene.
• større usikkerhet rundt utviklingen av innvandring.
• det skyldes risiko for fortsatt høy tilstrømming av flyktninger som følge av krig, konflikt og klimaendringer.
• lavere nettoinnvandring med færre arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, samtidig som det er et stort behov for arbeidskraft.
• likevel vil antall innvandrere, som bosetter seg i Norge, fortsatt øke raskere enn den øvrige befolkningen.

Sett i sammenheng, gir disse trendene all mulig grunn til ettertanke – fordi den vil påvirke den demografiske sammensetningen av arbeidsmarkedet og den økonomiske bærekraften til velferdsstaten, mener Hans Christian Holte.

– Dette er til dels spørsmål som må løses politisk, sier Nav-direktøren til Dagens Perspektiv.

Lyden av eldrebølgen

Det er blitt skrevet mye om den i mange år, men nå er det like før den «skvulper» innover oss – eldrebølgen. Eller for å uttrykke det på en mer respektfull måte: andelen eldre i den norske befolkningen vil øke kraftig i svært nær framtid.

Aldersgruppen over 67 år vil nemlig øke med drøyt 30 prosent fram til 2035, heter det i analysen. Det er om 12 år.

Samtidig som den samlede norske befolkningen kun vil vokse med 5 prosent i samme tidsrom. I tillegg ventes en moderat befolkningsvekst på bare 2 prosent fram mot samme årstall – for personer i yrkesaktiv alder. Det betyr at det blir flere og flere pensjonister per nordmann i arbeid.

Aldringen fører til rundt 35 prosent flere alderspensjonister og mottakere av hjelpemidler, noe som vil utfordre Nav. Og den «vil samtidig øke gapet mellom utgiftene og inntektene på statsbudsjettet og påvirke arbeids- og velferdspolitikk», heter det i omverdensanalysen.

Fraflytting fortsatt et problem

En annen tydelig trend, som Nav peker på, er den vedvarende fraflyttingen fra distriktene til sentrale strøk. Befolkningsveksten ventes å bli sterkest i de mest sentrale kommunene, altså storbyene.

I hele 4 av 10 kommuner i Norge er det spådd befolkningsnedgang. Og ikke nok med det: i 2 av 3 kommuner blir det også færre mennesker i yrkesaktiv alder. Konsekvensen blir mangel på kvalifisert arbeidskraft mange steder i landet, heter det i Navs analyserapport.

– Det skjer nå. Ungdom flytter fra distriktene, og bedriftene får ikke tak i arbeidskraft – mens det tidligere var snakk om for få arbeidsplasser, minner Hans Christian Holte om.

Han frykter at «distriktene er i ferd med å bli et vakkert aldershjem» og siterer med dette Victor Norman som i slutten av 2020 brukte formuleringen da han leverte demografiutvalgets rapport.

Holte understreker at han ikke tror på enkle løsninger, men er like klar på at dette er en utvikling som bør stanses.

– Det kan være klokt å stille seg noen spørsmål – som hva som kreves for å få til et levedyktig lokalsamfunn som gir deg noe utover livet som arbeidstaker. Et lokalsamfunn som fokuserer på mer enn det, sier Nav-direktøren og legger til at dette vil stille krav til fremtidig samfunnsplanlegging.

– Nav ikke godt nok rustet

Sentralisering, og ikke minst den raskt økende digitaliseringen av samfunnet, vil føre til færre brukere ved mange Nav-kontorer, heter det videre i analysen. Det kan blant annet bety behov for å endre organiseringen, for å sikre kvaliteten på Navs tjenester og en effektiv utnyttelse av dens ressurser.

Per i dag er Nav ikke godt nok rustet for å møte et arbeidsmarked som preges av teknologiske endringer, omstillingen med det grønne skiftet og en eldre befolkning, er Hans Christian Holte ærlig på.

– Hvordan er vi organisert, hvor og hvordan møter vi folk, og vil vi fortsatt ha behov for tradisjonelle Nav-kontorer, er spørsmål vi må stille oss. Per i dag er Nav ikke godt nok rustet for å møte endringene vi ser, medgir han.

Holte forteller at han ønsker at Navs ansatte er mer ute på arbeidsplassene, mer til stede – både for å fange opp bedriftenes behov, og for å kunne formidle jobbsøkende.

Og føyer til at endringene i arbeidsmarkedet også vil stille økte krav til etaten han leder. Økte krav til Navs egen kompetanse om nettopp arbeidsmarkedet og arbeidsinkludering, om kunnskapsbaserte tjenester og et tettere samarbeid med arbeidsgivere, utdannings- og helsesektoren.

«Vi kan ikke lene oss like tungt på arbeidsinnvandring som tidligere.»

Hans Christian Holte understreker at også digitalisering av tjenester blir veldig viktig for Nav i tiden framover, hvor kunstig intelligens vil bli en del av det. Men at dette på ingen måte skal gå utover den personlige kontakten med brukerne, forsikrer han.

– Det vil være et stort behov for en blanding av nye tekniske løsninger framover (som digitale møter, red. anm.), men det vil fortsatt være viktig med personlig oppmøte og kontakt, sier han.

Flere fra utenfor EU/EØS?

Ifølge omverdensanalysen vil nettoinnvandringen til Norge bli lavere enn før. Det skyldes først og fremst synkende arbeidsinnvandring fra Øst-Europa.

– Vi kan ikke lene oss like tungt på arbeidsinnvandring som tidligere, sier Nav-direktøren til Dagens Perspektiv og viser til at flere øst-europeiske arbeidere nå velger å bli hjemme, på grunn av usikkerhet i andre europeiske land og høy økonomisk vekst i eget land.

Nav mener derfor at økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EU/EØS, såkalte tredjelandsborgere, kan bli aktuell.

I denne sammenheng kan det være greit å huske dagens situasjon i det norske arbeidsmarkedet, med lav ledighet som forventes å forbli lav i nær framtid – og mangel på arbeidskraft. Særlig innen helsevesenet og yrker som krever fagbrev, altså yrkesfagene.

Flere flyktninger?

Men selv om det ventes lavere nettoinnvandring til Norge i årene framover, vil antall innvandrere, som bosetter seg her, fortsatt øke raskere enn den øvrige befolkningen, mener Nav i sin framskriving.

Det regnes med «fortsatt høy tilstrømming av flyktninger som følge av krig, konflikt og klimaendringer». Det betyr i klartekst færre arbeidsinnvandrere og flere flyktninger – og en økende andel innvandrere av den samlede befolkningen. Og dermed en endret sammensetning av innvandringen og det norske samfunnet.

«Vi vil få en litt annen type innvandrere som ikke vil kunne formidles like lett og raskt som andre grupper.»

Hans Christian Holte minner i denne sammenheng om at Nav har «erfaring med å bistå flyktninger» og peker blant annet på et godt introduksjonsprogram til de nyankomne.

Men han er samtidig åpen om at en slik utvikling vil legge press på Nav.

– Vi vil få en litt annen type innvandrere som ikke vil kunne formidles like lett og raskt som andre grupper dersom de mangler etterspurt kompetanse. Det vil kreve større innsats fra flere hold, sier han til Dagens Perspektiv.

Større belastning for Nav

Nav peker i sin analyse på at stor mangel på arbeidskraft kan føre til en endret innvandringspolitikk – og økt arbeidsinnvandring fra land utenfor EU. Og at det vil gi større arbeidsbelastning for Navs 22.000 ansatte.

«Dersom vi får høyere innvandring og migrasjon enn ventet, gir det økt behov for at Nav skal bistå med kvalifisering og oppfølging mot arbeid. Det vil også øke arbeidsbelastningen knyttet til saksbehandling av utlandssaker for personer bosatt i utlandet eller som har rettigheter fra andre land», understreker Nav i sin omverdensanalyse.

For dem som må stå utenfor arbeidslivet, kan mangelen på arbeidskraft og lavere netto innvandring imidlertid sørge for at de får seg en etterlengtet jobb. Men det medfører også at «arbeidsgivere må ha andre forventninger ved rekruttering og at de må jobbe mer med inkludering og opplæring», skriver Nav.

• Navs omverdensanalyse finner du HER.