Norge mer konkurransedyktig

Undersøkelsen, som har vært gjort hvert år siden 1989, gir Norge en 6. plass blant 60 vurderte land. Det er opp to plasser fra 2012. Norge rankes som mer internasjonalt konkurransedyktig enn land som Tyskland, Canada, Japan og Storbritannia, og foran alle de nordiske landene unntatt Sverige.

Professor Stephane Garelli, leder for IMDs World Competiveness Center som står bak undersøkelsen, deler ikke det pessimistiske synet på Norge som en økonomi som står foran et stup på grunn av ensidige avhengighet av olje og gass og et alt for høyt kostnadsnivå. Han ser flere utfordringer, men mener Norge har tid på seg til å løse dem.

Gjør mye riktig

– Det er selvsagt riktig at norsk økonomi flyter på petroleumssektoren og at kostnadsnivået er høyt, men det tror jeg dere kan leve med for dette er prisen å betale for suksess. Et problem oljesektoren fører med seg er imidlertid at økonomien hviler for mye på noen få og store selskaper. Norge trenger en større flora av middelstore teknologiselskaper utenfor energisektoren som kan gi økonomien mer bredde. Likeledes er det riktig at et sterkt utviklet velstandssamfunn gir en mentalitet som kan bli problematisk, litt for mange mennesker kan komme til å tenke at de blir tatt hånd om av myndighetene uten å anstrenge seg for hardt selv. Men samtidig gjør Norge noe grunnleggende riktig ved å sette av overskuddet fra oljevirksomheten i et fond som ikke driver inflasjonen opp eller fører til at dere bevilger dere enda flere goder enn dere allerede har. Når jeg sammenlikner Norge med andre land med store olje- og gassreserver, som eksempelvis Qatar, så ser jeg to helt forskjellige måter å tenke på. Det finnes oljeeksporterende land som har absolutt ingen ting å leve av den dagen petroleumsinntektene uteblir.

– Vi har en politisk opposisjon som mener Norge bør investere mer i egen infrastruktur i stedet for å sette pengene i fond?
– Selvsagt kan dere gjøre det, men heller ikke dette er noen god ide dersom det driver inflasjonen opp. En annen sak er at når jeg kommer til Norge blir jeg faktisk ganske imponert av for eksempel veg-standarden på de mest bortgjemte plassene jeg kommer. Dere må imidlertid ikke glemme infrastrukturen for elektronsk kommunikasjon oppi alle veg-diskusjonene. Dessuten, og det er viktig, når dere investerer må dere sørge for at det er det lokale næringslivet som får nytte av prosjektene. Ikke legg aktivt til rette for de store internasjonale aktørene kommer inn, gjør jobben og drar igjen etterpå.

Dårligere for andre

– Hvorfor har Norge klatret på denne lista over de mest konkurransedyktige økonomiene?
– Ikke glem at verden fortsatt er i en internasjonal krise hvor det går saktere de fleste steder. Det som har skjedd er at andre land har hatt en sterkere tilbakegang enn Norge har hatt. Men sett under ett skal Norge ta sin plassering i denne undersøkelsen som det gode tegnet det faktisk er. Dere har et samfunn hvor folk har en god balanse mellom arbeidslivet og resten av livet. Dere har et samfunn som er trygt og rent og relativt bærekraftig. I en del voksende økonomier er mentaliteten at man skal jobbe hardt og bli fort rik, en mentalitet nordmenn flest ikke har. Men det mange der ute faktisk mener er «jobb hardt, bli fort rik og gi blaffen i konsekvensene». Det er en kombinasjon som heller ikke er særlig god og som i sin ytterste konsekvens heller ikke gagner så mange. Jeg ville ikke like å bo i et slikt land, mens det på den annen side er svært mange steder i Norge hvor jeg godt kunne slått meg ned.

– Så den norske «latskapsmentaliteten» er ikke noe problem?
– Den er en konsekvens av hva dere har oppnådd, og når de raskest voksende økonomiene når et tilsvarende nivå vil denne mentaliteten også komme dit. I Kina blir flere og flere opptatt av forurensning og av det presset hardt arbeid legger på privatlivet. De ser at den ensidige fokuseringen på økonomiske verdier har en pris de ikke liker. Det er ikke noe problem at Norge prioriterer velferd, det vil alle gjøre som har råd til det.
– Da er det heller ikke noe problem at Norge har rause støtteordninger til mennesker som ikke arbeider?
– Det er ikke et økonomisk problem, men det er et holdningsproblem. Hvis du lærer opp unge mennesker til ikke å jobbe er dette noe som vil forurense nasjonens verdier over tid. Men jeg velger å se det positive i at opinionen reagerer, også i land som ikke er i dyp krise. Norge har denne debatten nå, og det samme har Nederland, Finland og Sverige, for å nevne noen eksempler. Hadde man ikke debattert velferdsordningene ville det vært større grunn til bekymring. Og for Norges del har dere tid til å snu mentaliteten. Dere slipper ikke opp for olje- og gassinntekter med det første, dere har store reserver liggende fremdeles. Jeg tror Norge har potensial til å bygge den «middelklassen» av bedrifter jeg snakket om, bedrifter som vil være basert på innovasjon i andre sektorer enn petroleum og som vil gi nasjonen det varierte næringslivet dere trenger. Da vil dere kunne fortsette å være internasjonalt konkurransedyktige på tross av kostnadsnivået, sier Stephane Garelli.

Ikke ukritisk

Dette betyr likevel ikke at undersøkelsen er ukritisk til utviklingen i det norske samfunnet. I vurderingen konkluderes det blant annet med at Norge ikke må la lønnsnivået øke ytterligere i forhold til sine handelspartnere, at det må gjøres grep slik at ikke valutaen blir enda dyrere, at skattesystemet må endres slik at vi kan tiltrekke oss flere utenlandske investorer og ikke minst at vi må få i gang en boligbygging som kan senke boligprisene og redusere gjelden i norske husholdninger.
Undersøkelsen ranker Norge helt i toppen når det gjelder forhold som kredittverdighet og investeringsrisiko samt HMS og andre etiske forhold i næringslivet. Norge har en svært liten svart økonomi, vi har en høyt utviklet likestilling og vi har en betydelig grad av åpenhet. Norge plages i liten grad av hjerneflukt, vi er tvert i mot svært gode på å tiltrekke oss og holde på talentene i næringslivet. Risikoen for politisk ustabilitet er liten, og rettssamfunnet fungerer svært godt.
Det som trekker ned er blant annet høye levekostnader, dyr valuta, lite handel i forhold til BNP og et lite variert næringsliv. Dessuten fremhever undersøkelsen at vi har høye tollmurer, høy selskapsskatt og en litt for kort arbeidsuke.  Heller ikke norske næringslivslederes internasjonale erfaringsnivå får spesielt gode karakterer.