Nedbemanning gir dårligere aviser

I alle avishus arbeider man intenst for å sikre inntektene, ettersom leservanene endres og annonsørene lurer på hvilket medium det lønner seg å satse på. Radikale endringer er trolig like om hjørnet.

Sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende er overbevist om at leserne i løpet av noen år vil venne seg til å betale for å få tilgang til god journalistikk på digitale plattformer. Mediebedriftene har hittil voktet på hverandre og nølt med å ta seg betalt. Men denne tilbakeholdenheten er i ferd med å forsvinne. De innser at risikoen er ikke så stor som man trodde. VG + er et eksempel på en modell som trolig er liv laga. I alle mediehus blir det etter hvert innført nye betalingsmetoder for å gi leseadgang på nett og mobil. De øvrige Schibsted-avisene vil følge etter i løpet av høsten, mener Steiro.
Tradisjonell annonsering på avispapir vil fortsatt være en viktig inntektskilde for mediebedriftene i overskuelig fremtid. Men bildet kan forandre seg raskt. De digitale inntektene har hatt en bratt vekstkurve. Ikke minst bruk av mobiltelefonen ser ut til å bli en viktig inntektskilde for mediebedriftene, sier Steiro.

Kamp om lesernes tid

Den største utfordringen for mediebransjen ligger i konkurransen om folks tidsbruk. Internasjonale medier som for eksempel Facebook, Twitter og Google News er alvorlige konkurrenter som norske mediesjefer trolig bare har opplevd en forsmak på.
– Er den unge generasjon en tapt generasjon for tradisjonelle medier?

– Nei, det tror jeg ikke. Men vi må anstrenge oss ekstra for å nå de unge. Vi må huske på at de yngste har ikke hatt et liv uten internett. De har levd med nettet så lenge de kan huske. Det er deres primære medium, ikke minst via mobilen.
– Jeg er uansett overbevist om at de norske mediehusene vil ha en god fremtid så lenge vi lager relevant og viktig journalistikk. Det så vi nylig et godt eksempel på i min egen avis da vi brakte en meget omfattende reportasje om et vanskeligstilt søskenpar som ble totalt forsømt og oversett av det offentlige hjelpeapparatet. Det viste seg at menigmann ikke kviet seg det minste for å lese en usedvanlig lang sak når den engasjerte så sterkt. I løpet av få dager hadde vi over 850.000 sidevisninger. Det forteller alt! mener Gard Steiro.

– Er utenlandske eiere en potensiell trussel?
– Jeg oppfatter ikke eiere, hvor de enn kommer fra, som noen trussel mot journalistikken. Ut fra mitt ståsted vil jeg påstå at Bergens Tidende ville ha vært i en problematisk situasjon hvis vi ikke hadde vært en del av et større fellesskap, gjennom Schibsted. Da tenker jeg ikke minst på teknologisiden, sier Steiro.
– Hvem er BTs viktigste konkurrenter?
– På journalistikk er det NRK, litt BA, VG og Dagens Næringsliv. Denne konkurransesituasjonen vil være upåvirket av at vi flytter inn i mediebyen om tre-fire år, sier sjefredaktøren.

Kvaliteten synker

Med sitt ståsted i Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen har Helge Østbye i mange år fulgt utviklingen i avisøkonomien med falkeblikk. Han vil riktignok ikke spå noen snarlig avisdød, og understreker det store paradokset at svært få aviser har gått dukken de siste årene, tross i store endringer i leservaner.
Det er likevel de mindre avisene med monopol i sitt nedslagsfelt som har de beste muligheter fremover. Regionavisene, derimot, går turbulente tider i møte, mener Østbye.

Inntektsutviklingen er usikker. Fortsatt er det større vilje blant folk til å betale for en papiravis enn for å få tilgang på stoffet via nettet. Kjernespørsmålet er, ifølge professoren, hvilke knep og metoder mediebedriftene vil lykkes med fremover for å få leserne til å betale for journalistikken.
– Etter at vi i femten år nå har vært vant med å få alt dette gratis, skal det mye til for å endre folks holdning. Det ser ut til å være lettere å få betalt for tilgang på lokale nyheter, sier Østbye.
Må produsere reelle nyheter
Et annet kjernespørsmål er kvaliteten på journalistikken. Professoren er overbevist om at dårligere kvalitet øker faren for at leserne snur avisene ryggen. Det stoffet som serveres må oppfattes som relevant og viktig for folk. Avisene må bringe reelle nyheter for å ha en sjanse. Slik sett er lokalavisene i en særstilling. De har som oftest et finmasket nett av nyheter som de er alene om og som er viktige for folk i nedslagsområdet. Vi skal ikke glemme at de fleste nyheter fortsatt oppstår i papiravisene, fortsetter medieprofessoren.
Men større regionaviser som for eksempel Drammens Tidende, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende kan få problemer, fordi de er for allmenne i forhold til de mindre lokalavisene.
Han ser for øvrig mange negative konsekvenser av den kraftige nedbemanningen som er skjedd i de store avishusene. Det gjelder ikke minst i Schibsted-konsernet og i Dagbladet:
– Aviseierne begynte på et tidlig tidspunkt å skjære ned på staben, fordi de ventet sviktende inntekter. Resultatet ble et dårligere produkt. Den redaksjonelle kvaliteten ble svekket, blant annet ved mer samkjøring og utveksling av samme stoff. Det lar seg heller ikke gjøre å kutte ut et stort antall seniormedarbeidere uten at det merkes på produktet. En stor del av disse arbeidet med utdypende stoff. La meg i den forbindelse minne om at utdanningsnivået i samfunnet er økende, og stadig flere er interessert nettopp i den type journalistikk, understreker han.
Helge Østbye regner likevel med at de store avisene fortsatt har et langt liv foran seg. Men han ser for seg at regionavisene vil utvikle seg mer til lokalaviser i pendleravstand. Flere av disse har allerede sagt farvel til å være regionaviser for en hel landsdel. Det er ellers ganske naturlig at de større avisene sliter med opplaget, fordi de er blitt dyrere å kjøpe, konkurransen har økt og kvaliteten på journalistikken er som nevnt redusert, i hvert fall i den forstand at den er blitt mindre relevant for leserne, ifølge Østbye.