Naturgitte forutsetninger skaper ny teknologi

Haiens glatte hud, selvklebende insektbein og vektløse slyngplanter – naturen har løsninger for det meste. Det gjelder bare å tilpasse dem våre menneskelige problemer.

Å fly som en fugl og å svømme som en fisk. Det har vært menneskenes drøm siden tidenes morgen. Men snart kan vi også låne dyrenes redskaper, bruke plantenes forsvarssystemer og dyrke våre egne organer. Universiteter og næringsliv over hele Europa satser nå stort på den såkalte bioøkonomien.

Knapphet og høyere priser på naturens råvarer gir økt etterspørsel etter egenproduserte alternativer. Nye teknologiske metoder innen nano- og bioteknolgi gjør gamle drømmer tekniske mulig. Et ønske om en mer bærekraftig utnyttelse av planetens goder gir den moralske overbygningen. Problemet er åpenbart: En verden på vei mot ni milliarder mennesker i 2050 kan ikke forbruke ressurser på samme vis som Vesten har gjort de siste 50 år.

Bio-EU skal skape arbeidsplasser

EU-kommisjonen la i midten av februar frem strategi «A Bioeconomy for Europe» for å trekke europeisk næringsliv i mer biologisk retning. Kommisjonen mener at bioøkonomien kan løse noen av våre største utfordringer knyttet til mat, materialer, helse og energi. Vi skal tilbake til naturen, men likevel inn i fremtiden.

– Europa må klare overgangen til post-petroleums-økonomien. Mer bruk av fornybar energi er ikke bare en mulighet – det er en nødvendighet. Forskning og innovasjon må være motoren i overgangen fra et fossilbasert til et bio-basert samfunn Det er bra for miljøet, maten vår og energisikkerheten, sa Maire Geoghegan-Quinn, EUs kommisær for forskning, innovasjon og vitenskap under lanseringen i Brussel.

Den nye strategien har tre søyler:

• Mer penger: Investeringer i forskning, innovasjon og kompetanse om bioøkonomien. Dette skal omfatte EU-finansiering, nasjonal finansiering, private investeringer og synergier med andre politiske initiativ.
• Nye markeder: Utvikling av markeder og konkurransekraft i bionæringer. Det skal skje gjennom en bærekraftig intensivering av primærproduksjon, konvertering av avfallskjeder til produkter med ny verdi som for eksempel biodrivstoff eller andre avfallsbaserte produkter. 
• Styring og koordinering: Bedre koordinering av politikk og engasjement hos interessenter gjennom opprettelsen av et panel for bioøkonomi og regelmessige konferanser for interessenter.

Den europeiske bioøkonomien omsetter allerede for nesten 2000 milliarder euro og sysselsetter mer enn 22 millioner mennesker – 9 prosent av EUs totale arbeidskraft, ifølge EU-kommisjonen. Land som Danmark, Finland, Irland, Tyskland og Nederland har allerede egne nasjonale strategier for overgangen til bioøkonomien.

Norge på veien

I Norge følger Forskningsrådet opp den nye biotrenden med programmet «Biotek 2021» og initiativet «Norge i bioøkonomien» for 2013-budsjettet. I hele februar har det væt arrangert informasjonsmøter i åtte norske universitet- og høyskolebyer, med avslutning i Tromsø i forrige uke for å samle ekspertise og næringsliv til en felles dugnad.

– Det nye med dette programmet er samlingen av store prosjekter på tvers av fag- og universitetsgrenser. Dessuten har vi klare målsettinger om konkrete resultater som skal kunne brukes i næringslivet. Det er også lagt opp til en debatt om de etiske, lovlige og sosial aspektene ved den nye bioøkonomien, sier spesialrådgiver Øystein Rønning i Biotek 2021.

Norge har trolig størst potensial innenfor skogbruk og havbruk. Det ekstreme klimaet i deler av landet har også gitt dyr og planter ekstreme egenskaper for å overleve. Det kan være råstoffer for en ny bioboom.

– Det er fortsatt uklart hvor stort potensialet faktisk er, men at vi har betydelige muligheter innenfor energi, mat og legemidler er hevet over enhver tvil. Vi har god kunnskap som vi må videreutvikle, og som vi må lære oss å utnytte kommersielt, sier Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén om satsingen.

I andre europeiske land er slike nettverk på tvers av universiteter og fagmiljøer, samt tett samarbeid med næringslivet, blitt ganske vanlig. I Tyskland, Frankrike, Sveits og Østerrike har flere universiteter slått seg sammen i bio-nettverk for å bidra til å utvikle felles produkter. Myndighetene satser også stort på at de nye teknologiene skal bli fremtidens eksportprodukter (se figur 1). 

Administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter, hilser utviklingen velkommen. Han leder en organisasjon med 1100 medlemsbedrifter og 36.000 ansatte over hele landet. Abelia har medlemmer innenfor blant annet IT, telekom, undervisning, forskning, konsulenttjenester, kreative virksomheter og interesseorganisasjoner. Håpet er at hans medlemmer nå griper mulighetene. 

– Det er litt som da nano-teknologiens muligheter ble kjent for noen år siden. I begynnelsen var alt nytt – så ble det en selvfølge. Vi i Norge har tradisjonelt ikke hatt den samme evnen til å løfte oss over de faglige grensene og vi mangler bredden av store bedrifter, men dette er en god mulighet for en ny type samarbeid, sier Chaffey.

Tukling med livets teknologi åpner også moralske dilemmaer. I Tyskland har bransjen satt opp standarder for hva de skal være – og ikke være.

Bionisk teknologi skal ikke være en blåkopi av naturens løsninger. De skal tjene som inspirasjon for utvikling av produkter som kan ha helt andre formål enn originalen. Og de skal være bærekraftige i forhold til miljø og brukergrupper.

Sentralt står interaktivt samarbeid mellom faggrupper, næringslivet og myndighetene. 

Tre hovedgrupper av bionik er definert:

• Struktur – naturens egne løsninger som inspirsjon.  Et godt eksempel er borrelåsen. Egentlig en måte for plantene å spre frø på. I dag en av verdens mest vanlige bioniske produkter for å lukke klær og sko.
• Prosess – naturens egne prosesser som kan brukes i industrien. For eksempel benyttes fotosyntese for å dyrke energiplanter til produksjon av drivstoff eller alger til å bryte ned CO2.
• Informasjon – naturens egne adferdsmønstre. Eksempel her er bevegelsesmønstre i fuglesvermer og fiskestimer, eller flaggermusens ekkonavigasjon – informasjon som kan brukes til å utvikle trafikksystemer.