Ulovlig arbeidslyst

Dagbladet avslører i dag at det kommunale Smedstadhjemmet i Oslo brukte fiktive timelister for å skjule svenske hjelpepleieres dobbeltvakter. De overnattet ikke i bomberommet, men de ble innlosjert på dertil egnet sted på sykehjemmet. Adecco er altså ikke alene om å ha svin på skogen.

På Akershus universitetssykehus har de heller ikke full oversikt over hvor mye enkelte ansatte arbeider. Det er på det rene at bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven om at ingen kan jobbe mer enn 200 timer overtid i året, brytes over en lav sko. Når Arbeidstilsynet går i gang med å sjekke forholdene ved sykehjemmene i Oslo kommune, må vi regne med at det vil bli avdekket en rekke brudd på Arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

Det som nå blir avdekket, handler i noen tilfeller om sosial dumping. Det skjer der ansatte føler et press til å jobbe mer enn de skal uten å få de tariffestede tilleggene.

I de fleste tilfeller handler det om ansatte som ønske å jobbe så mye som de gjør. Nå utleiebyråene for eksempel tauer inn en svensk sykepleier i sin beste alder for å jobbe ved et sykehjem, bør det ikke overraske noen av at denne sykepleieren ønsker å jobbe så mye som mulig. En er på jobb kanskje to uker i strekk, så reiser en hjem. Noen er her i lengre tid. De er her for å jobbe, nesten til krampa tar dem. Hvis de til og med kan få overnatte gratis på sykehjemmet, er det ingen ting de heller vil. Et bomberom er også bedre enn et billig hotellrom. De forstår at de ikke kan få overtid. De er godt fornøyd med vanlig lønn.

Noen vil jobbe mer

På de fleste arbeidsplasser er det ansatte som i perioder ønsker å jobbe mye mer enn 37,5 eller 40 timers arbeidsuke. Arbeidsmiljøloven tillater imidlertid ikke mer enn 25 timer overtid i løpet av en måned. Og da skal en ha overtidsbetaling med minimum 40 prosent tillegg. Arbeidsmiljøloven opererer ikke med muligheten for å jobbe mer enn vanlig arbeidstid uten overtid.

Budsjettene er så stramme innen helse- og omsorgssektoren at en ikke har råd til å betale mer overtid enn høyst nødvendig. Istedenfor florerer det med deltidsstillinger.

Vi har basert arbeidslivet på ordninger som skal være like for alle. Regjeringen Bondevik foreslo en oppmykning av arbeidsmiljøloven som innebar at det skulle være mulig å jobbe mer. Da de rødgrønne kom til makten, satte de en stopper for disse endringene. Kommer Frp og Høyre til makten etter 2013, vil de nok lempe på arbeidstidsbestemmelsene.

Man står friere til å jobbe som man vil, når en er ansatt i et vikarbyrå. Arbeidstidsbestemmelsen gjelder imidlertid for vikarbyrået. De har ikke lov til å leie ut ansatte ut over bestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. Når det nå blir strammet inn på utleiebyråenes virksomhet, vil nok de ansatte som er mest sugne på å jobbe mye, jobbe for flere arbeidsgivere. Det er ikke ulovlig.

Tar ikke skade

Mangel på arbeidskraft vil føre til at vi må tenke nytt om arbeidstid. De som kan og vil jobbe mer enn 37,5 timers uke, må få anledning til det. Friske, sterke folk tar ikke skade av å jobbe mye i perioder.

Leger har i dag ordninger som gjør at de kan jobbe både 60 og 70 timer i uken. Det er over grensen. Det er ikke forsvarlig. Men det er inngått avtaler som gjør at de kan jobbe så mye, hvis de vil tjene godt. Derfor blir det slik.

Få steder er det mindre fleksibilitet enn der hvor arbeidskraftkrisen kan komme til å ramme hardest, innen helse og omsorg. Her ønsker arbeidsgiverne større fleksibilitet og å kvitte seg med rigorøse vaktordninger som alle må presses inn. Men Sykepleierforbundet vil ha det som det er. En kommer ikke videre. De forholdene som nå avdekkes og vil bli avdekket, viser at systemet ikke fungerer slik loven forutsetter.

Det varer ikke lenge før noen står fram og forteller at de hadde valget mellom å bryte arbeidsmiljøloven eller å la sykehjemsbeboere ikke få den å pleie som er forsvarlig.

Nå aksjonerer kvinner i LO og Arbeiderpartiet for at deltidsansatte skal få rett til heltid. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen har bedt sykehusene skjerpe seg og sørge for flere på heltidsansatte. Det skjer neppe med mindre en lemper på dagens arbeidstidsbestemmelser. Å lovfeste rett til heltid uten større fleksibilitet, vil gi de som jobber med å få vaktplanene til å gå opp, alvorlig skallebank. For dem ville det vært en drøm om de bare fikk 10 prosent av den fleksibiliteten Adecco har lurt seg til i strid med tariffavtaler og arbeidsmiljølov.