Stoltenberg i EU-knipe
Motstand mot viktige EU-direktiver er regelen. Ap og Høyre sørger for at de blir banket igjennom til tross for til dels sterke protester. I går bestemte de to partiene seg for å innføre EUs datalagringsdirektiv. Hvis de hadde ønsket det, kunne de utsatt saken. Direktivet er omstridt innad i EU og sterke krefter arbeider for at direktivet skal endres. Det er betydelig motstand mot at all digitalisert kommunikasjon om alle innbyggerne skal lagres et halvt år i tilfelle politiet har behov for opplyninger i sin etterforskning av straffbare handlinger.
Det var nære på at Høyre hadde sagt nei. Partiet var nesten delt på midten. Om Erna Solberg med følge har akseptert direktivet fordi de mener det er nødvendig for å gi politiet mulighet til effektiv bekjempelse av kriminalitet eller fordi de fryktet at EØS-avtalen skulle ryke ved et veto, er ikke godt å si. Mest det første, virker det som.
Jens Stoltenberg har slitt mest i egne rekker for å få aksept for å innføre det omstridte tjenestedirektivet. Etter flere og diverse utredninger aksepterte LO at dette ikke nødvendigvis ville bety sosial dumping og utradering av norske arbeidsplasser. En har mulighet for å sikre seg at norske firma ikke blir utradert av billig utenlands arbeidskraft ved å allmenngjøre tariffavtaler blant annet.
Nå ligger det an til at Jens Stoltenberg kan gå på sitt første nederlag når det gjelder EU-direktiver. LO ber regjeringen om å si nei til EUs tredje postdirektiv.
Sekretariatet i LO ønsker å sikre enhetlige posttjenester i alle deler av landet til samme enhetspris, og frykter at EUs postpolitikk ikke lar seg gjennomføre i Norge uten at det får store negative konsekvenser for pris-, service- og kvalitetsnivå på posttjenestene.
De postansattes arbeidstakerorganisasjon Postkom har lenge jobbet for å få stoppet EUs tredje postdirektiv og forventer at Arbeiderpartiets landsmøte sier nei til direktivet.
Klassekampen skriver at 11 av Aps fylkeslag har bestemt seg for å gå inn for å nedlegge veto mot direktivet. Dette blir en stor og viktig sak på landsmøtet om to uker.
Vanligvis pleier LO å uttrykke sin motstand mot direktiver med å si at de frykter det vil føre til konsekvenser de ikke kan godta. Regjeringen beroliger med at det nok ikke vil føre til det LO frykter, og så ender det med at direktivet blir vedtatt.
Når det gjelder postdirektivet, se det ut til at Roar Flåthen ikke legger opp til en slik prosess. Han forutsetter at direktivet ikke blir vedtatt. Istedenfor er han i et intervju med Klassekampen i dag opptatt av å forklare at et veto ikke er noen trussel mot EØS-avtalen.
– Norge er et viktig land for EU. Det er ikke bare EU som er viktig for Norge, sier Flåthen. Det ser ut til at han er villig til å sette EØS avtalen i spill for å hindre at postdirektivet blir vedtatt.
Det er umulig å tolke Roar Flåthen på andre måter enn at han vil at Aps landsmøte om to uker skal si krystallklart nei postdirektivet. Dermed er saken låst. Det skal godt gjøres å finne kompromisser som gjør at Jens Stoltenberg kan få den handlefrihet han gjerne vil ha i slike saker. Han tok ikke sjansen på ikke å ha avklart oljeboring i Lofoten før landsmøtet. Han må møte landsmøtet uten å ha løst flokene rundt lokalsykehus og organisering av sykehusene. Her bør han kunne få det handlingsrommet han trenger. Men ikke når det gjelder EUs postdirektiv.
Sp og SV har for lengst bestemt seg for at de vil bruke vetoretten mot direktivet.
EØS-avtalen står ikke på stødige bein. EU er i krise. De skulle gjerne hatt med Norge i et mer forpliktende samarbeid for å løse de utfordringene Europa står overfor. Det er krefter i EU som mener EØS-avtalen har utspilt sin rolle. De kan komme til å ville benytte en norsk vetorett som det avgjørende argument for at tiden er inne for å skrote EØS-avtalen.
Hva vil da skje? EØS-avtalen er et kompromiss mellom de som er for og de som er i mot EU-medlemskap. Hvis EØS-muligheten forsvinner, vil det da kunne føre til at flertallet i befolkningen går inn for et medlemskap? Neppe, slik situasjonen i EU er i dag. Men et EU som gir medlemsstatene større frihet i indre anliggende, slik Storbritannia ønsker, vil kunne føre til større oppslutning om norsk medlemskap.
Jens Stoltenberg kjemper ikke slag han vet han vil tape. Det kan være han innser at her er det bare å legge seg på vetolinjen og forberede seg på en ny EU-debatt som sannsynligvis vil komme ettersom EU vil ha innvendinger mot at Norge ikke innfører direktivet.
Når utvalget som vurderer EØS-avtalen, legger fram sin innstilling får vi forhåpentligvis et godt grunnlag for diskutere om Norge fungerer som det «utenforlandet» vi har bestemt oss for å være. Slik situasjonen ligger an, er det imidlertid EU med en skroting av EØS-systemet som for alvor setter fart i EU-debatten.
Les også: