Rødgrønt Lofoten-kollaps
I helgen fikk vi nærmest inntrykk av at det rødgrønne kompromisset om oljeboring i Lofoten og Vesterålen var klart. Det gikk ut på at det ikke blir noen konsekvensutredning nå. Istedenfor skulle kunnskapsinnhentingen fortsette. Det ble altså ikke snakk om et varig vern slik SV går inn for. Heller ingen konsekvensutredning slik vi antar at Ap ønsker. Kristin Halvorsen passet endatil på å si i forbindelse med landsstyremøte i helgen at SV ikke vil kreve vern nå og at en kan akseptere at kunnskapsinnhentingen fortsetter. Hun har med andre ord startet arbeidet med å selge inn et kompromisse som SV kan godta og kan bruke dette som et bevis på hva SV får til i regjering. De siste dagene har partiets energipolitiske talsmann, Snorre Valen, løpt rundt og sagt at han er sikker på at SV vinner fram.
Det er flere ting som tyder på at SV driver ønskeproduksjon i denne saken. I dag skriver Dagens Næringsliv (DN) at Arbeiderpartiets velgerundersøkelse viser at partiet vil tape stort ved neste valg om de ikke vinner fram i næringspolitikken. I morgen troppet 16 ordførere opp for å møte Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete for å gjøre det krystallklart at det må settes i gang en konsekvensutredning nå.
Nei fra LO
LO-leder Roar Flåten avviseren den mellomløsningen som SV skisserer. Han sier til DN at en trenger en konsekvensutredning nå for å kunne si ja eller nei. Kunnskapsinnhenting er ikke svaret. I to år har Jens Stoltenberg skygget unna debatten om det skal åpne for oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Han har vist til at han ikke ville ta debatten før alle fakta var på bordet. Først ble det antydet at kunnskapsinnhentingen skulle avsluttes i høst. Så ble det skjøvet et halvt år fram i tid.
En konsekvensutredning er første skritt i en lovhjemlet prosess der målet er å åpne for petroleumsaktivitet i det området som er utredet. Hvis det viser seg at konsekvensene ikke er akseptable, kan konklusjonen bli nei.
Det altså for og imot konsekvensutredning det handler om. Den beslutningen kan man selvsagt utsette til etter valget i 2013. Da er årsaken til utsettelsen den at regjeringen ikke blir enige. Det forteller om en regjering preget av manglende handelskraft.
Tilhengerne av oljeaktivitet i disse sårbare områdene, vil ikke godta prat og spill i to år til. Blir det ikke vedtatt en konsekvensutredning nå, blir det bråk. En nærmer seg nå det punkt der det vil bli argumentert med at det er større problemer knyttet til å vente enn å få et nei.
Stoltenberg på banen
Nå bør Jens Stoltenberg på banen. Det første han bør svare på er om vi nå har nok kunnskap eller om han må vite enda mer før han kan gå inn i saken. I offentligheten trenger vi en debatt om saken, ikke bare spillet i regjeringen.
I forrige uke gjorde olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) det klart at det ikke er aktuelt for regjeringen å gå inn for et varig vern av Lofoten og Vesterålen. Den naturlige konsekvens at dette standpunktet er at det blir åpnet for en konsekvensutredning. Alt tyder på at det er det Jens Stoltenberg ønsker.
De betyr altså at han må overkjøre SV og delvis Sp i enda en sak. Selv om SV etter hvert har lært seg å svelge kameler til den store gullmedaljen, får de neppe denne provokasjonen ned gjennom svelget. Dette er en god sak både for Ap og SV å skrote den rødgrønne regjeringen på.
Redde SVs sjel
SV er blitt så regjeringsvarme at de vil sørge over å måtte pakke seg ut av maktens korridorer. Deler av partiet vil imidlertid trekke et lettelses sukk. De er nå nede på 4 prosent på de siste meningsmålingene. De har tapt sin potens. Nå står kampen om å redde sin sjel.
Både Ap og SV vil kunne øke oppslutningen på meningsmålingene om de kommer seg ut av en regjeringskonstellasjon som ikke fungerer. Det går nedover og nedover for de rødgrønne på meningsmålingene. Og det er nå de virkelig vanskelige sakene kommer som perler på en snor: Monstermaster, lokalsykehus Lofoten, asylpolitikk, rovdyr og diverse EU-direktiver.
Det er for mange sprikende staur i Stoltenbergs regjeringsbør. Det er umulig å samle de bedre. Det blir for mye ustø og merkelig gange. Han klarer det bedre å bære børen av mindretallsregjerings på nakken.