På teppet til Strøm-Erichsen
Oslo Universitetssykehus (OUS) ledes nå på en måte som Tore Tønne, Jens Stoltenberg og de andre fødselshjelperne for foretaksmodellen som sykehusene styres etter, ville unngå. Poenget med helseforetaksmodellen var at helseministeren ikke skulle bli involvert i den daglige driften. Nå skjer det motsatte. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichen makter ikke lenger å holde en armlengdes avstand til situasjonen ved OUS. Hun engasjerer seg så sterkt at det er fare for at hun blir trukket til ansvar for at kvinner kan miste livet fordi de kommer for seint til kreftundersøkelse. Det er risikoledelse på høyt nivå Strøm-Erichsen nå gir seg i kast med. Krisen i Helse Sør-Øst har tydeligvis nådd et nivå som er politisk uakseptabelt.
Det var i slutten av forrige uke at Aftenposten brakte flere eksempler på at loven som regulerer pasienters rettigheter, brytes ved OUS. Når det er mistanke om at en kvinne har utviklet kreft, har hun rett til å bli undersøkt innen to uker. Ved OUS kan det for tiden gå flere måneder. Therese Valseth forteller til Aftenposten at hun måtte vente to måneder på undersøkelse. På denne tiden rakk kreften å spre seg slik at muligheten for helbredelse sank til 50 prosent. Overlege Kolbein Sundfør ved Radiumhospitalet sier at flere er i en tilsvarende situasjon. Pågangen overskrider kapasiteten. De mangler spesialister og jobber innenfor strenge budsjettrammer. Valseth sier de ansatte henviste til at de manglet personell og at de ikke fikk jobbe overtid, da hun ba om å få slippe til raskere.
PET-skanner
På Ullevål sykehus har de en PET-skanner som er noe av det beste som kan oppdrives når det gjelder kreftundersøkelser. Det var stiftelsen Aktiv for kreft som skaffet til veie de 33 millionene skanneren kostet. Men Ullevål har bare penger til å drifte PET-skanneren på halv tid. De mangler penger til å lønne eksperter som kan analysere resultatene fra skanningen.
Therese Valseth sier hun valgte å stå fram fordi hun ble sint og fortvilet da hun hørte ledelsen for Helse Sør-Øst og helseministeren på nytt gjentok påstanden om at omstillingen i Oslo ikke er til fare for pasientene. Om det er selve omstillingen som skaper problemene, kan diskutreres. Poenget er at det nå er dokumentert at pasienter står i fare for å dø fordi de må stå for lenge i kø. Hvis alle avdelinger nå skal spare, og det er det styret ved OUS har vedtatt, blir køene lengre.
De som er i systemet, vet at ressursmangel fører til at en del pasienter ikke får den hjelp de har rett på. Det spesielle er at topplederne i sykehusene sier det motsatte. Deres mantra er at budsjettkutt og omstilling «ikke skal gå ut over pasientene». Selvsagt gjør det det.
Anne-Grete Strøm-Erichsen sier den typen svikt i pasientbehandlingen som det her er snakk om, er uakseptabelt. Det er 25 styremedlemmer ved OUS og Helse Sør-Øst som har oppgaven å påse at driften er i samsvar med de rettigheter pasientene har. Styret ved OUS har valgt å akseptere det Strøm-Erichsen sier er uakseptabelt. Administrerende direktør Siri Hatlen gjorde det helt klart for styret at situasjonen er kritisk og at det ikke bør kuttes en halv milliard i driftsbudsjettet. Det ble likevel resultatet. Da Siri Hatlen konstaterte at det ikke ikke er evne eller vilje til å gjøre noe med situasjonen på sikt, trakk hun seg fra stillingen.
Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør- Øst har gjentatte ganger sagt at det er mulig å gjennomføre den planlagte omstillingen ved OUS uten at det går ut over pasientene og uten at budsjettene øker. Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier det samme. Det foreligger ingen planer om å øke bevilgningene til Helse Sør-Øst.
Høna og egget
Mellom Strøm-Erichsen og Mikkelsen ser ut det ut til å være et slags «høna og egget»-forhold. Det er ikke godt å vite hvem som sa først at det var mulig. Var det Mikkelsen som sa det var mulig eller var det Strøm-Erichsen som sa det ikke er snakk om bevilge mer penger og Mikkelsen som kvitterte med at «det bør være mulig, vi forsøker i alle fall».
Nå virker det som om Anne-Grete Strøm-Erichsen har fått tvilen i seg. I forrige uke hadde hun møte med styrelederen i Helse Sør-Øst, Frode Alhaug. Det er jo ham hun skal forholde seg til. Hun hadde også møte med de tillitsvalgte ved OUS. Det er spesielt og en bekreftelse på at situasjonen er alvorlig. Problemene har nå havnet på hennes bord. Men en helseminister har ikke tid til å involvere seg i de daglige problemene ved OUS. For første gang har vi nå fått en arbeidsgruppe i departementet som skal sette seg inn i krisen som rir Helse Sør-Øst. Ekspedisjonssjefene Bjørn Erikstein, Frode Myrvold og Hans Knut Hauge er satt på jobben. Torsdag skal Bente Mikkelsen rapportere om ventetider, behandlingskapasitet, sykefravær, arbeidsmiljø og økonomi.
Bente Mikkelsen opplever ikke det som skjer som mistillit, men som en støtte og hjelp, sier hun. Slik kan man selvsagt se det. Men hun skal ikke være for trygg på at hun ikke kan ende opp i en situasjon der det stilles spørsmål med hennes vurderinger. Flere ved OUS har allerede gjort det klart at de ikke har tillit til Mikkelsen. Det kan hun leve med. Det avgjørende er at hun har tillit oppover, hos styret i Helse Sør-Øst og hos helseministeren. Men når det går politikk i en sak, er det flere som har grunn til å føle en viss utrygghet.