Offentlige lovbrytere

I Stortinget i dag starter oppgjøret etter 22.juli. Opposisjonen vil forsøke å framstille det som om terroren ikke hadde skjedd om de hadde hatt ansvaret. De vil med fynd og klem hevde at det er de rødgrønne som har sviktet. Er det slik at det skjer mindre lovbrudd og kritikkverdige forhold der de borgerlige har makten? Selvsagt ikke. Det er politikkens utilstrekkelighet som ble avdekket 22.juli.

Å utsette barn for regelrett helsefare, er alle politikere enige om er helt forkastelig. Faktum er at de ikke tar det særlig tungt. Ingen partier er bedre enn andre. Dagsrevyen kunne i går fortelle at 23 prosent av landets skoler har et så dårlig inneklima at de bryter folkehelseloven. Spesielt ille er det i Bergen. Der er 19 skoler ulovlige. Landås skole er nå stengt. Kommunen ble varslet om ulovlige forhold første gang i 1991. Siden den tid har lite skjedd. Forholdene har blitt verre og verre. Alle politikere har visst om forholdene, men unnlatt å gjøre noe. Alle partier har like store svin på skogen på dette området.

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt mener noen burde vært straffet. Han mener respekten for loven undergraves når barns helse settes på spill uten at det får konsekvenser.

Spørsmålet er hvem en i så fall skal straffe. Rektor kan ikke straffes. Han har garantert gitt beskjed til skoleledelsen om de kritikkverdige forholdene. Skoledirektøren har garantert bragt opplysningene videre til den politiske ledelsen. I kommunestyret sitter det garantert ikke en eneste som kan si at en ikke kjenner til problemene med elendig inneklima på en eller flere skoler i kommunen.

Hvis noen skal straffes etter straffeloven, må det kunne bevises at de har forbrutt seg mot en lov. Hvis en rektor, en direktør har gjort oppmerksom på et lovbrudd, bedt om at det blir utbedret eller at en selv får midler til å gjøre det, kan en ikke gjøres strafferettslig ansvarlig. Får en ikke penger, så får en ikke penger. Det er et absolutt krav at en ikke skal ta seg til rette og gi blaffen i budsjettet.

Hvis Jan Fridthjof Bernt vil finne noen å straffe, må han gripe fatt i en politiker. Da spørs det om det holder med ordføreren. Det er hele kommunestyret som er ansvarlig. Det er i og for seg en interessant tanke at hvert medlem av kommunestyret i Bergen blir ilagt en bot på 50 000 kroner for å ha brutt loven som skal beskytte barn mot helseskader. Men slik er ikke ansvarssystemet i offentlig sektor skrudd sammen. Kommuner bryter lover hele tiden. En ville ikke fått folk til å påta seg politisk ansvar dersom en personlig kunne blitt straffet.

I dag  bestemmer ventelig Stortinget seg for å be Kontroll- og konstitusjonskomiteen behandle 22.juli-kommisjonen rapport. Da vil vi kunne få belyst hvordan ansvar fungerer i praksis. Er det Ingelin Killengreen, Knut Storberget, regjeringen, de rødgrønne eller hele Stortinget som har ansvaret for at politiet har et IT-system som er fullstendig utdatert og som bidro til at politiet sviktet 22.juli?  Riksrevisjonen rettet i flere omganger kritikk mot Ingelin Killengreen for det var hun som hadde ansvaret på papiret. I offentligheten ble hun en syndebukk for at IT-systemet ikke holdt mål. Hvis hun uttrykkelig har bedt om bevilgninger til nytt IT-system, endatil foreslått nedprioriteringer på andre områder for å få midler til nytt IT-system, er hun ansvarsfri. Da er det i så fall Knut Storberget som må ta ansvaret. Men en etatssjef utfordrer aldri en statsråd ved å si «rett kritikken mot ham, jeg har sagt i fra».

Hvem som har ansvar for hva i offentlig sektor, er ikke lett å definere. Hvem som i tilfelle skal straffes, er enda vanskeligere. Politikerne vil ikke gi fra seg ansvaret og la etater avgjøre hvordan midler skal disponeres. De vil ha dette ansvaret selv. Tanken er at velgerne skal «straffe» de politikerne som ikke holder mål, ved ikke å gjenvelge de. Men i Bergen har jo alle partiene vist at de lever godt med at kommunen er en lovbryter når det gjelder å beskytte barn mot helseskader. Når alle er like elendige, er det ikke lett å være velger.