Moderate sjefslønninger

I industrien økte direktørlønningene bare med 0,3 prosent i fjor, mens økningen innen bygg og anlegg var på 0,8 prosent, ifølge oversikten fra Det tekniske beregningsutvalget (TBU) som ble lagt fram i går. Kommunikasjonsdirektøren i Norsk Industri, Finn Langeland, sier at dette viser at bildet av grådige direktører er en myte.

– Når industrien sliter, går direktørene foran ved å sette tæring etter næring, sier han og mener tallene fra fjoråret viser at lederne i industrien i praksis gjør det de snakker om, viser moderasjon. Den gjennomsnittlige årslønnsveksten i fjor var på 3,75 prosent. Når de endelige tallene legges fram, vil de vise at de ansatte i flere bransjer har hatt en bedre lønnsutvikling enn sjefene deres det siste året.

Men det finnes også bransjer og bedrifter som har mistet både gangsyn og dømmekraft. Sjefer i varehandelen hadde en tre ganger så sterk lønnsvekst som sine ansatte. Det er absolutt grunn for YS-leder Tore Eugen Kvalheim å svinge pisken. Det henger ikke på greip at sjefene skal øke lønnen sin tre ganger så mye som de som sitter i kassa, mener han. Noe av forklaringen er at sjefene gikk ned i lønn under finanskrisen og nå er på vei opp der de var.

Sjefene i finans

I finanssektoren økte sjefslønningen med 9,3 prosent, mens de ansatte fikk 6 prosent mer i lønn. Grunnen til den sterke lønnsøkningen, er at vi nå er ute av finanskrisen. De utnytter situasjonen. I finans er det lettjente penger sammenlignet med i industrien.

I går brakte Dagens Næringsliv en oversikt over hva sjefene i de såkalte «oljemyggene» tjener – små selskaper, flere av den eid av utlendinger, som leter etter gass og olje. Nancy Fay Foster i Nexen tjente over 14 millioner kroner i fjor. Og selskapet har ennå ikke tjent en krone. Lars Torrud i Det norske oljeselskap tjente 9,8 millioner. I 2004 innførte Stortinget en ordning der selskaper som leter etter olje og gass, får refundert 78 prosent av letekostnadene. Det er ikke rart det har dukket opp 40 nye «oljemygger» der sjefene tjener flesk og staten subsidierer driften rundhåndet. Når sjefene kan oppnå slike lønninger, forteller det at styret sover i timen. Det er lite å gjøre med det, annet enn å kritisere. Politikere kan i alle fall ikke bestemme at private selskaper ikke skal sløse bort penger på direktørlønninger.

Det som gir størst grunn til bekymring, er at industriens konkurranseevne ble svekket med syv prosent i fjor. Selv om lønningene ikke økte med mer enn 3,5 prosent, er det langt over lønnsutviklingen i de land vi konkurrerer med. Det som berger oss er at vi har forbedret produktiviteten vår med fem prosent. Fortsetter vi å øke lønningene like mye, frykter NHO at vi får alvorlige problemer om et par år. Lederen for TBU, Ådne Cappelen, er på samme linje. Han sier til Klassekampen at det ikke er noe fare i år og neste år, men i 2013 og 2014 vil problemene melde seg.

I dag samles LOs representantskap for å vedta kravene for årets tariffoppgjør. LO vet at det står om arbeidsplasser i industrien. De vil stille moderate krav. Problemene i oppgjørene fremover vil ligge i offentlig sektor. De trenger ikke tenke på å bli utkonkurrert. Selv om lønnsutviklingen i offentlig sektor har vært noe bedre enn i privat sektor, er de ansatte i offentlig sektor ikke fornøyd.