Megafrustrerte Navarsete

Liv Signe Navarsete lot følelsene koke over onsdag da en kvinne kritiserte henne sønder og sammen for ikke å ha gjort nok for å hindre nedleggelse av fødeavdelingene ved flere sykehus på Vestlandet. Navarsete svarte med samme mynt. Ingen bør være i tvil om at hun har kjempet som en løve for å forhindre det vedtaket som til slutt ble fattet. Det er ikke vanskelig å forstå at hun synes det er urettferdig å få en skyllebøtte for ikke å ha gjort nok, kastet over seg. Hun er både sint og skuffet over at hun tapte en kamp som for henne var like viktig som SVs kamp for å hindre oljeboring i Lofoten. Nederlaget svir. Navarsete slåss og slåss, men det ble knock out i 10- runde.

Navarsete orker ikke brenne inne med hva hun føler. Hun må få sagt hvor sint og skuffet hun er. Antagelig er dette en riktig strategi i møte med sine egne, men det tar seg dårlig ut å bli sint på en velger foran åpen mikrofon. Hadde det vært en høyremann hun hadde gått i strupen på, hadde det vært greit. Men her var det en av hennes støttespillere i kampen.

Dette er en fillesak. Hun har både beklaget, klappet og klemt den rødglødende lokalsykehusforkjemperen Janne Endal Andersson som ble satt ut av kanonaden fra Navarsete. Det er ikke så rart. Utad er vi vant med at toppolitikerne holder seg i skinnet. De driver «adrenalinkontrollert selvledelse». Følelsesutbrudd skal man bare høre på, inn det ene og ut det andre øret.

Når ledere viser følelser, virker det langt sterkere enn når andre slipper følelser løs. Særlig bør ikke partiledere blåse ut i møte ved velgere i full offentlighet. Det vet Navarsete. Men hun er hissigpropp. Det er de i regjeringen som synes hun for raskt blir hissig og skaper en amper stemning. Navarsetes sterke utfall bidrar nok til å øke spenningsnivået innad i regjeringen. Det kan gå en kule varmt på kammerset. Tidligere partileder Åslaug Haga kokte så pass i forbindelse med budsjettforhandlingene, at hun ble sykemeldt.

Ingen surpomp

Men Navarsete går ikke rundt som en sint surpomp klar til å glefse når hun ikke får det som hun vil. Hun er både blid og hyggelig. Latteren ligger på lur og hun kan bidra til å skape god stemning. Hun lar ikke solen gå ned, ikke over all, men det meste av sin vrede.

I dag blir Navarsetes temperament saumfart i mediene. VG forteller at hun skjelte ut Ola Borten Moe da han skrev en SV-kritisk kronikk før forrige landsmøte. Borten Moe tok ikke skade av det. Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) forteller at hun virkelig har eksplodert noen ganger i samferdselskomiteen. Han sier det er bra med takhøyde og at slikt er menneskelig.

Venstrepolitiker Borghild Tenden sier hun har hatt flere krangler med Navarsete og trekker fram den gang hun fra Stortingets talerstol sa hun hadde «frekkhetens nådegave» og måtte gå hjem og «gjøre leksene sine bedre».

Rydder opp

Tenden opplevde episoden ubehagelig og repektløs. Såpass bør da Tenden kunne tåle. Navarsete fikk imidlertid med seg at Tenden reagerte, ba om unn skyldning og ga henne en klem. Slik er Navarsete. Hun vil ikke noen vondt, vil ikke såre, har ikke er behov for å forsvare sin rett til å hive innpå med følelser og karakteristikker som svir. Hun er flink til å rydde opp etter seg. Det er derfor følelsesutbruddene ikke gjør stor skade. Når ledere får problemer, er det fordi de er for lite flinke til å rydde opp når de vekker sterkere følelser som følge av det de sier og gjør enn godt er.

Det som er mer betenkelig er at Navarsete beveger seg på grensen av å være illojal mot den regjering hun er en del av. Hun sier hun er blitt «trampet på» i denne saken. De som har trampet, kan ikke være andre enn Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. For denne striden er ført helt til topps og har lagt på de tre partiledernes bord i flere måneder. Hun har igjen klart å provosere SV med sine uttaleser om hva som har skjedd internt. Heidi Katrin Osland, SVs fylkesleder i Sogn, sier det ikke er sant at Navarsete har stått alene i sykehuskampen. SV har vært i mot det som nå er vedtatt.

Liv Signe Navarsetes temperament kan en leve med både i regjeringen og i Senterpartiet. Det er imidlertid et problem at en statsråd og partileder framstår nærmest som en har fått hele regjerfingsprosjektet i halsen. Sp og Liv Signe Navarsete har gjort kampen for å beholde lokalsykehusene som de er, til en hovedsak. De er påført sitt mest svinede nederlag. Og flere skal det bli. For Jens Stoltenberg tok et kraftig oppgjør med Sps sykehuspolitikk på landsmøtet i går.

Nå må Liv Signe Navarsete enten berede seg til en ny intens strid om tjenstetilbudet ved et lokalsykehus eller tone saken ned, fordi hun ikke vil gå på nye smertelig tap. Hun har nok ikke bestemt seg. Nå er det jordbruksoppgjøret og landbruksmeldingen som står for døren. Her må Sp få skikkelig gjenomslag. Hvis ikke kan det være Liv Signe Navarsete vil styre mot regjeringskrise.