LO svikter ansatte
Om lag 600.000 arbeidstakere i privat sektor er ikke dekket av en tariffavtale. Deres arbeidsforhold er da regulert av ansettelseskontrakten, arbeidsmiljøloven og andre lover som måtte kunne komme til anvendelse i et arbeidsforhold. Oppstår det konflikter med arbeidsgiver, må de selv gå til advokat for å ivareta egne interesser.
Hvis man er organisert, har man en fagforening i ryggen dersom konflikter oppstår. En tariffavtale innebærer som regel at man har forhandlet seg til bedre rettigheter enn de minimumskravene arbeidsmiljøloven legger opp til.
Hvis det er organiserte og uorganiserte på en arbeidsplass, vil som regel arbeidsgiver være opptatt av å behandle alle ansatte likt. De organiserte liker ikke at de uorganiserte blir «gratispassasjerer» og får de samme rettigheter som de har forhandlet seg fram til. Derfor kan arbeidstakere i bedrifter der organiseringsgraden er høy, føle seg presset til å organisere seg.
Permanent reduksjon
Permisjon skal kun benyttes i de tilfeller der det er snakk om midlertidig mangel på arbeidsoppgaver. Hvis det skjer en permanent reduksjon i ordretilgang eller arbeidsoppgaver, skal ansatte sies opp, ikke permitteres. Ansatte som sies opp skal ha lønn i permisjonstiden. En kan imidlertid permitteres med et varsel på to uker og gå inntil ettuorganise år på dagpenger. Det offentlige betaler. Finanskrisen viste at det var for enkelt for en del arbeidsgivere å permittere.
Hvis ansatte er organisert og omfattet av en tariffavtaler, er det regler som sikrer informasjon til de ansatte og rett til drøftelsesmøte med tillitsvalgte. I praksis betyr det at det skal mer til for å bli permittert.
I en dom i Borgarting lagmannsrett fikk de ansatte i en uorganisert bedrift ikke medhold fordi Arbeidsmiljøloven ikke stiller krav om dokumentasjon og drøftelsesmøter før permittering på ubestemt tid.
Grov forskjellsbehandling
Advokat Nikolai Skarning, som representerte arbeidstakeren i lagmannsretten, mener dette er grov forskjellsbehandling av uorganiserte og organiserte. Han har skrevet brev til Arbeidsdepartementet og bedt om at det innføres bestemmelser i Arbeidsmiljøloven som sikrer ansatte et minimum av innflytelse ved permitteringer. Tekna, Norges Juristforbund og Finansforbundet mener det er behov for bedre lovregulering. LO mener de ikke finner grunn til å lovregulere permitteringer i arbeidsmiljøloven.
Skulle ikke LO være et fyrtårn for å ivareta alle arbeidstakeres rettigheter? Eller er det kun deres egne medlemmers interesser de er opptatt av? Det er nærliggende å tro at LO er opptatt av at det skal være en forskjell på organiserte og uorganisertes rettigheter. På denne måten får de et argument for at folk bør organisere seg.
I Arbeidsdepartementet sitter statssekretær Jan Erik Støstad på utlån fra LO. Når LO mener noe, er det Støstads jobb å sørge for at det blir slik. Det betyr ikke nødvendigvis at LO er enig i alt som skjer i Arbeidsdepartementet. Støstad er tross alt bare en statssekretær.
Hvis opposisjonen griper fatt i denne saken, vil Ap og SV komme på defensiven. Det er ikke lett å forklare folk flest hvorfor uorganiserte skal ha svakere rettigheter enn organiserte. Det finnes dessuten nok av eksempler på at det er for enkelt å permittere og hive kostnader over på det offentlige.